Johannes’ evangelium 6 NB

1. Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galilea-sjøen, også kalt Tiberias-sjøen.

2. En stor folkemengde fulgte ham, fordi de så de tegnene som han gjorde på de syke.

3. Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine.

4. Og påsken, jødenes høytid, var nær.

5. Da nå Jesus løftet sine øyne og så at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å ete?

6. Men dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.

7. Filip svarte ham: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke!

8. En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:

9. Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker. Men hva er det til så mange?

10. Jesus sa: La folket sette seg ned! Det var mye gress på stedet, og mennene satte seg da ned. Tallet på dem var omkring fem tusen.

11. Jesus tok brødene og takket, og han delte ut til dem som satt der. Likeså delte han ut av småfiskene, så mye de ville ha.

12. Da de var blitt mette, sier han til disiplene sine: Sank sammen stykkene som er blitt til overs, slik at ingenting går til spille!

13. De sanket da sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrødene, som var blitt til overs etter dem som hadde spist.

14. Da nå folket så det tegnet han hadde gjort, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.

15. Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet, han selv alene.

16. Men da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

17. De steg om bord i en båt for å sette over sjøen til Kapernaum. Det var alt blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

18. Og sjøen gikk høyt, for det blåste en sterk vind.

19. Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, fikk de se Jesus komme gående på sjøen. Han kom nær til båten, og de ble redde.

20. Men han sa til dem: Det er meg, frykt ikke!

21. De ville da ta ham opp i båten. Og straks kom båten til landet de seilte til.

22. Dagen etter så folket som sto på den andre siden av sjøen, at det ikke var noen båt der. De hadde sett at det bare var den ene båten, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene, men at disiplene hadde lagt ut alene.

23. Det kom nå andre båter fra Tiberias og la til nær det stedet der de hadde spist brødet etter Herrens takkebønn.

24. Men da folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke disiplene hans, gikk de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.

25. Og da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: Rabbi, når kom du hit?

26. Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette!

27. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl.

28. De sa da til ham: Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger?

29. Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt.

30. De sa da til ham: Hva tegn gjør du da, så vi kan se det og tro på deg? Hvilken gjerning gjør du?

31. Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å ete.

32. Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.

33. For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

34. De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet!

35. Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.

36. Men jeg sa dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.

37. Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.

38. For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg.

39. Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag.

40. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

41. Jødene knurret da over ham fordi han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.

42. Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Kjenner vi ikke både hans far og hans mor? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen?

43. Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke dere imellom!

44. Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

45. Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. - Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg.

46. Ikke så at noen har sett Faderen. Bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.

47. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv!

48. Jeg er livets brød.

49. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde.

50. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø.

51. Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.

52. Jødene trettet nå seg imellom og sa: Hvordan kan han gi oss sitt kjød å ete?

53. Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere!

54. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

55. For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.

56. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.

57. Likesom den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter meg, leve ved meg.

58. Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen - ikke slik som fedrene åt, og døde. Den som eter dette brødet, skal leve i evighet.

59. Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.

60. Mange av disiplene hans som hørte dette, sa da: Dette er harde ord! Hvem kan høre dem?

61. Men da Jesus visste med seg selv at disiplene hans knurret over dette, sa han til dem: Tar dere anstøt av dette?

62. Hva så når dere får se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?

63. Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv.

64. Men det er noen av dere som ikke tror. - For Jesus visste fra begynnelsen hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulle forråde ham.

65. Og han sa: Derfor har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen.

66. Etter dette trakk mange av disiplene hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

67. Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort?

68. Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,

69. og vi tror og vet at du er Guds Hellige!

70. Jesus svarte dem: Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og én av dere er en djevel.

71. Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn. For det var han som skulle forråde ham, enda han var en av de tolv.