Johannes’ evangelium 7 NB

1. Etter dette gikk Jesus omkring i Galilea. For han ville ikke gå omkring i Judea, fordi judeerne sto ham etter livet.

2. Men jødenes høytid, løvhyttefesten, var nær.

3. Brødrene hans sa da til ham: Dra herfra og gå til Judea, for at også disiplene dine kan få se de gjerningene som du gjør!

4. For ingen gjør noe i det skjulte når han selv søker å være alminnelig kjent. Gjør du slike ting, da vis deg for verden.

5. For heller ikke brødrene hans trodde på ham.

6. Jesus sier da til dem: Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid den rette tid!

7. Verden kan ikke hate dere. Men meg hater den, fordi jeg vitner om den at dens gjerninger er onde.

8. Dra selv opp til høytiden! Jeg går ennå ikke opp til denne høytiden, for min tid er ennå ikke fullendt.

9. Dette sa han til dem, og han ble værende i Galilea.

10. Men etter at brødrene hans var gått opp til høytiden, da dro også han opp - ikke åpenlyst, men i det skjulte.

11. Jødene lette da etter ham under høytiden og sa: Hvor er han?

12. Og det ble mumlet mye om ham blant folket. Noen sa: Han er en god mann! Men andre sa: Nei, han villleder folket!

13. Men ingen talte fritt ut om ham av frykt for judeerne.

14. Men da det alt var midt i høytiden, gikk Jesus opp i templet og lærte.

15. Judeerne undret seg og sa: Hvor har han skriftkunnskapen sin fra, han som ikke er opplært?

16. Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg.

17. Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.

18. Den som taler av seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker hans ære som har sendt ham, er sannferdig, og det er ikke urettferdighet i ham.

19. Har ikke Moses gitt dere loven? Og ingen av dere holder loven! Hvorfor søker dere å drepe meg?

20. Folket svarte: Du er besatt av en ond ånd! Hvem søker å drepe deg?

21. Jesus svarte og sa til dem: Én gjerning gjorde jeg, og dere undrer dere alle over den.

22. Moses har gitt dere omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og dere omskjærer et menneske på sabbaten.

23. Hvis nå et menneske blir omskåret på en sabbat for at Mose lov ikke skal brytes, blir dere da harme på meg fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på en sabbat?

24. Døm ikke etter synet, men fell en rettferdig dom!

25. Da sa noen av dem som bodde i Jerusalem: Er ikke dette han som de står etter livet?

26. Og se, her taler han fritt ut, og de sier ikke noe imot ham! Våre rådsherrer kan vel ikke ha erkjent at han virkelig skulle være Messias?

27. Men vi vet hvor denne mannen er fra. Når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.

28. Mens nå Jesus lærte i templet, ropte han ut: Dere kjenner meg, og dere vet hvor jeg er fra. Men av meg selv er jeg ikke kommet. Han som har sendt meg, er sannferdig - han som dere ikke kjenner.

29. Jeg kjenner ham, for fra ham er jeg, og han har sendt meg.

30. De søkte da å få grepet ham, men ingen la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet.

31. Men blant folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?

32. Fariseerne hørte at folket mumlet slik om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte noen tjenere for å gripe ham.

33. Jesus sa da: Ennå en kort tid er jeg hos dere, så går jeg bort til ham som har sendt meg.

34. Dere skal søke meg og ikke finne meg. Og der hvor jeg er, kan dere ikke komme.

35. Judeerne sa da til hverandre: Hvor vil han dra hen, siden vi ikke skal finne ham? Han vil vel ikke dra bort til dem som er spredt omkring blant grekerne, og lære grekerne?

36. Hva betyr dette ordet som han sa: Dere skal søke meg og ikke finne meg, og der hvor jeg er, dit kan dere ikke komme?

37. Men på den siste, den store dagen i høytiden, sto Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke!

38. Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.

39. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.

40. Noen i folkemengden sa da de hørte disse ordene: Han er i sannhet profeten!

41. Andre sa: Han er Messias! Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea?

42. Har ikke Skriften sagt at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, byen hvor David var?

43. Det ble da splittelse i folket på grunn av ham.

44. Noen av dem ville gripe ham, men ingen la hånd på ham.

45. Tjenerne kom så tilbake til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har dere ikke ført ham hit?

46. Tjenerne svarte: Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen!

47. Da svarte fariseerne dem: Er også dere ført vill?

48. Har vel noen av rådsherrene trodd på ham, eller noen av fariseerne?

49. Men denne hopen som ikke kjenner loven, er forbannet.

50. Nikodemus, han som før en gang var kommet til Jesus, og som var en av rådsherrene, sier til dem:

51. Vår lov dømmer da vel ikke en mann uten at en først har hørt på ham og fått vite hva han har gjort?

52. De svarte og sa til ham: Kanskje du også er fra Galilea? Gransk, så skal du se at det ikke står fram noen profet fra Galilea!

53. Og de gikk hjem, hver til sitt.