Johannes’ evangelium 8 BGO

1. Men Jesus gikk ut til Oljeberget.

2. Tidlig om morgenen kom Han igjen inn i tempelet, og alt folket kom til Ham. Og Han satte seg ned og lærte dem.

3. Da kom de skriftlærde og fariseerne til Ham med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. Da de hadde ført henne fram midt imellom dem,

4. sa de til Ham: «Mester, denne kvinnen ble grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.

5. I loven har Moses befalt oss at slike skal steines. Men hva sier Du?»

6. Dette sa de for å prøve Ham, så de kunne få noe å anklage Ham for. Men Jesus bøyde seg og skrev på jorden med fingeren, som om Han ikke hørte.

7. Men da de fortsatte å spørre Ham, rettet Han seg opp og sa til dem: «Den syndfrie blant dere kan være den første til å kaste stein på henne.»

8. På nytt bøyde Han seg ned og skrev på jorden.

9. De som hørte dette, ble dømt av sin samvittighet og gikk bort, én etter én, de eldste først, så alle de andre. Jesus ble alene igjen med kvinnen som sto midt på plassen.

10. Da Jesus hadde reist seg og ikke så andre enn kvinnen, sa Han til henne: «Kvinne, hvor er disse anklagerne dine? Har ingen fordømt deg?»

11. Hun svarte: «Ikke én, Herre.» Jesus sa til henne: «Heller ikke Jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!»

12. Da talte Jesus på nytt til dem og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger Meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

13. Da sa fariseerne til Ham: «Du vitner om Deg selv. Ditt vitnesbyrd er ikke sant.»

14. Jesus svarte dem: «Selv om Jeg vitner om Meg selv, er Mitt vitnesbyrd sant, for Jeg vet hvor Jeg kommer fra og hvor Jeg går. Men dere vet ikke hvor Jeg kommer fra og hvor Jeg går.

15. Dere dømmer etter det ytre. Jeg dømmer ingen.

16. Men hvis Jeg dømmer, er Min dom sann. For Jeg er ikke alene om den, men Jeg er sammen med Far som sendte Meg.

17. Det står også skrevet i loven deres at to menneskers vitnesbyrd er sant.

18. Jeg er Den som vitner om Meg selv, og Far som sendte Meg, vitner om Meg.»

19. Da sa de til Ham: «Hvor er Din Far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken Meg eller Min Far. Hvis dere hadde kjent Meg, hadde dere også kjent Min Far.»

20. Disse ord talte Jesus ved tempelkisten mens Han underviste i tempelet. Ingen la hånd på Ham, for timen Hans var ennå ikke kommet.

21. Da sa Jesus til dem igjen: «Jeg går bort, og dere skal lete etter Meg, og dere skal dø i deres synd. Dit Jeg går, kan dere ikke komme.»

22. Så sa jødene: «Kommer Han til å ta livet av seg siden Han sier: Dit Jeg går, kan dere ikke komme?»

23. Han sa til dem: «Dere er nedenfra. Jeg er ovenfra. Dere er av denne verden. Jeg er ikke av denne verden.

24. Derfor sa Jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at Jeg er Den Jeg er , skal dere dø i deres synder.»

25. Da sa de til Ham: «Hvem er Du?» Jesus sa til dem: «Akkurat det Jeg har sagt dere fra begynnelsen.

26. Jeg har mye å si og å dømme om dere. Men Han som sendte Meg, er sannferdig. Jeg taler til verden alt det Jeg har hørt fra Ham.»

27. De forsto ikke at Han talte til dem om Far.

28. Så sa Jesus til dem: «Når dere opphøyer Menneskesønnen, da skal dere vite at Jeg er Den Jeg er, og at Jeg ikke gjør noe av Meg selv. Men Jeg taler alt slik som Min Far lærte Meg.

29. Han som sendte Meg, er med Meg. Min Far har ikke latt Meg bli igjen alene, for Jeg gjør alltid det som behager Ham.»

30. Da Han talte disse ord, var det mange som kom til tro på Ham.

31. Da sa Jesus til de jødene som var kommet til tro på Ham: «Hvis dere blir i Mitt Ord, er dere i sannhet Mine disipler.

32. Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»

33. De svarte Ham: «Vi er Abrahams slekt og har aldri vært slaver under noen. Hvordan kan Du si: Dere skal bli fri?»

34. Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som gjør synd, er syndens slave.

35. Slaven blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid.

36. Hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.»

37. «Jeg vet at dere er av Abrahams slekt, men dere søker å drepe Meg fordi Mitt Ord ikke har noe rom hos dere.

38. Jeg taler det Jeg har sett hos Min Far, og dere gjør det dere har sett hos deres far.»

39. De svarte Ham: «Abraham er vår far.» Jesus sa til dem: «Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjort Abrahams gjerninger.

40. Men nå forsøker dere å drepe Meg, et Menneske som har fortalt dere sannheten Jeg har hørt fra Gud. Abraham gjorde ikke slikt.

41. Dere gjør deres fars gjerninger.» Da sa de til Ham: «Vi er ikke født i hor. Vi har én Far – Gud.»

42. Jesus sa til dem: «Hvis Gud var deres Far, hadde dere elsket Meg, for Jeg er utgått fra Gud og kommet hit. Jeg er heller ikke kommet av Meg selv, men Han sendte Meg.

43. Hvorfor forstår dere ikke Min tale? Fordi dere ikke er i stand til å høre Mitt Ord.

44. Dere er av deres far, djevelen, og dere vil følge deres fars lyster. Han var en morder fra begynnelsen av og står ikke i sannheten, for det er ingen sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

45. Men fordi Jeg taler sannheten, tror dere Meg ikke.

46. Hvem av dere kan overbevise Meg om synd? Hvis Jeg sier sannheten, hvorfor tror dere Meg ikke?

47. Den som er av Gud, hører Guds Ord. Dere hører ikke fordi dere ikke er av Gud.»

48. Da sa jødene til Ham: «Sier vi ikke med rette at Du er en samaritan og besatt av en demon?»

49. Jesus svarte: «Jeg har ingen demon. Men Jeg ærer Min Far, og dere vanærer Meg.

50. Jeg søker ikke Min egen ære. Det er En som søker den og dømmer.

51. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Om noen holder fast på Mitt Ord, skal han aldri i evighet se døden.»

52. Da sa jødene til Ham: «Nå vet vi at Du har en demon! Abraham er død og det samme er profetene, og Du sier: ‘Om noen holder fast på Mitt Ord, skal han aldri i evighet smake døden.’

53. Er Du større enn vår far Abraham, som er død? Også profetene er døde. Hvem er det Du utgir Deg for å være?»

54. Jesus svarte: «Hvis Jeg ærer Meg selv, er Min ære ingenting. Det er Min Far som ærer Meg, Han dere omtaler som deres Gud.

55. Likevel har dere ikke kjent Ham, men Jeg kjenner Ham. Hvis Jeg sier: Jeg kjenner Ham ikke, er Jeg en løgner som dere. Men Jeg kjenner Ham og holder Hans Ord.

56. Deres far Abraham frydet seg over å se Min dag, og han så den og gledet seg.»

57. Da sa jødene til Ham: «Du er ennå ikke 50 år og har sett Abraham?»

58. Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Jeg er før Abraham var.»

59. Da tok de opp steiner for å kaste på Ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet. Han gikk midt imellom dem og kom forbi på den måten.