Johannes’ evangelium 8 NB

1. Men Jesus gikk ut til Oljeberget.

2. Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Folkemengden samlet seg om ham. Han satte seg og lærte dem.

3. De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham.

4. Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.

5. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du?

6. Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden.

7. Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne!

8. Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden.

9. Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der.

10. Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?

11. Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!

12. Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.

13. Fariseerne sa da til ham: Du vitner om deg selv! Ditt vitnesbyrd er ikke sant.

14. Jesus svarte og sa til dem: Om jeg så vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant. For jeg vet hvor jeg er kommet fra, og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra, eller hvor jeg går hen.

15. Dere dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen.

16. Men også om jeg dømmer, så er min dom rett. For jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt meg.

17. Men også i deres lov står det skrevet at to menneskers vitnesbyrd er sant.

18. Jeg er den som vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner om meg.

19. De sa da til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Hvis dere kjente meg, da kjente dere også min Far.

20. Disse ordene talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet. Og ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.

21. Igjen talte han til dem: Jeg går bort, og dere skal lete etter meg. Og dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.

22. Judeerne sa da: Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?

23. Han sa til dem: Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.

24. Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at JEG ER* den jeg er, skal dere dø i deres synder.

25. De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettopp det jeg sier dere!

26. Mangt har jeg å si og dømme om dere! Men han som har sendt meg, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.

27. De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.

28. Jesus sa da: Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at JEG ER den jeg er. Og av meg selv gjør jeg ingenting, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette.

29. Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for ham.

30. Da han talte dette, var det mange som trodde på ham.

31. Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.

32. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.

33. De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri?

34. Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.

35. Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid.

36. Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

37. Jeg vet at dere er av Abrahams ætt. Men dere søker å drepe meg, fordi mitt ord ikke får rom hos dere.

38. Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far.

39. De svarte og sa til ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger.

40. Men nå søker dere å drepe meg - et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham.

41. Dere gjør deres fars gjerninger. De sa da til ham: Vi er ikke født i hor! Vi har én far, Gud.

42. Jesus sa til dem: Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg kommer fra Gud og er utgått fra ham. For jeg er heller ikke kommet av meg selv, men han har utsendt meg.

43. Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord!

44. Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

45. Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke.

46. Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men sier jeg sannheten, hvorfor tror dere meg da ikke?

47. Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, fordi dere ikke er av Gud.

48. Judeerne svarte og sa til ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og en besatt?

49. Jesus svarte: Jeg er ikke besatt. Men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg.

50. Jeg søker ikke min egen ære. Det er en som søker den, og han dømmer.

51. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Om noen holder fast på mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.

52. Da sa judeerne til ham: Nå skjønner vi at du er besatt. Abraham døde, og profetene likeså, men du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden!

53. Du er da vel ikke større enn vår far Abraham som døde? Også profetene døde. Hvem gjør du deg selv til?

54. Jesus svarte: Dersom jeg ærer meg selv, da er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg, han som dere sier er deres Gud.

55. Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord.

56. Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg.

57. Judeerne sa da til ham: Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?

58. Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: JEG ER før Abraham ble til.

59. De tok da opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet.