Josvas bok 13 BGO

1. Josva var blitt gammel og var langt oppe i årene. Da sa Herren til ham: «Du er gammel og langt oppe i årene, og det er ennå en stor del igjen av landet som skal inntas.

2. Dette er det landet som ennå er igjen: hele landområdet til filisterne og alt som tilhører gesjurittene,

3. fra Sjikor, øst for Egypt, og helt til grensen til Ekron i nord – det som blir regnet som kanaaneerland – både de fem filisterfyrstene over Gaza, Asjdod, Asjkalon, Gat, Ekron og avittene,

4. fra sør, hele landet til kanaaneerne og Meara som tilhører sidonierne, helt til Afek, til grensen til amorittene,

5. videre til giblittenes land og hele Libanon, mot soloppgangen, fra Ba’al-Gad nedenfor Hermonfjellet og helt til Lebo-Hamat,

6. alle som bor i fjellene fra Libanon og helt til Misrefotbekken, og alle sidonierne – dem skal Jeg drive bort fra Israels barns ansikt. Du skal bare dele det ut som arv til Israel ved loddkasting, slik Jeg har befalt deg.

7. Derfor skal du nå dele dette landet som arv mellom de ni stammene og halvparten av Manasses stamme.»

8. Sammen med den andre halvparten av stammen fikk rubenittene og gadittene arven sin. Moses hadde gitt dem den på den andre siden av Jordan, mot øst. Herrens tjener Moses hadde gitt dem det

9. fra Aroer, som ligger ved bredden til Arnonelven, og fra byen som er midt i dalen og hele Medebasletten, helt til Dibon.

10. Han hadde gitt dem alle byene til amorittkongen Sihon, som var konge i Hesjbon, helt til grensen til Ammons barn.

11. Også Gilead og grenseområdet til gesjurittene og ma’akatittene, hele Hermonfjellet og hele Basan, helt til Salka hadde han gitt dem.

12. Det var hele det riket som tilhørte Og i Basan, han som var konge i Asjtarot og Edre’i, og som var den eneste igjen av etterkommerne etter kjempene. For Moses hadde slått dem og drevet dem ut.

13. Likevel drev ikke Israels barn ut gesjurittene og ma’akatittene. Men gesjurittene og ma’akatittene bor midt blant israelittene den dag i dag.

14. Bare til Levis stamme hadde han ikke gitt noen arv. Herren, Israels Guds matoffer, er deres arv, slik Han sa til dem.

15. Moses hadde gitt Rubens barns stamme arv, slekt for slekt.

16. Grensen deres gikk fra Aroer, som er ved bredden til Arnonelven, og fra byen som er midt i dalen, og innesluttet hele sletten ved Medeba,

17. Hesjbon og alle de tilhørende byene på sletten: Dibon, Bamot-Ba’al og Bet-Ba’al-Meon,

18. og Jahsa, Kedemot, Mefa’at,

19. og Kirjatajim, Sibma, Seret-Hasjahar på fjellet i dalen,

20. Bet-Peor og Pisgaliene og Bet-Jesjimot,

21. og alle byene på sletten og hele riket til amorittkongen Sihon, han som var konge i Hesjbon. Det var ham Moses hadde slått, sammen med høvdingene fra Midjan: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba. De var fyrstene til Sihon og bodde i landet.

22. Også Bileam, Beors sønn, drepte Israels barn med sverdet. Denne spåmannen var også blant dem som ble drept av dem.

23. Grensen for Rubens barn var bredden til Jordan. Dette var Rubens barns arv, slekt for slekt, både byene og landsbyene som hørte til.

24. Moses hadde også gitt arv til Gads stamme, til Gads barn, slekt for slekt.

25. Landområdet deres var Jaser og alle byene i Gilead og halvparten av landet til ammonittene helt til Aroer, som ligger rett foran Rabba.

26. Videre gikk det fra Hesjbon til Ramat-Hammispe og Betonim, og fra Mahanajim til grensen til Debir.

27. I dalen fikk de Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon, resten av riket til Sihon, Hesjbons konge. Grensene gikk ved Jordan og helt til bredden av Kinnerotsjøen på den andre siden av Jordan, mot øst.

28. Dette var arven til Gads barn, slekt for slekt, både byene og de landsbyene som hørte til.

29. Moses hadde også gitt arv til halvparten av Manasses stamme, den var til halvparten av Manasses barns stamme, slekt for slekt.

30. Grensene deres gikk fra Mahanajim, innesluttet hele Basan, hele riket til Og, Basans konge, og alle Ja’irs teltbyer, som er i Basan, 60 byer.

31. Halvparten av Gilead, og Asjtarot og Edre’i, byer i riket som tilhørte Og i Basan, ble gitt til Makirs barn. Makir var Manasses sønn. De ble gitt til halvparten av Makirs barn, slekt for slekt.

32. Dette er de områdene Moses hadde fordelt som arv, mens han var på slettene ved Moab på den andre siden av Jordan, rett overfor Jeriko, på østsiden.

33. Men til Levis stamme hadde ikke Moses gitt noen arv. Herren, Israels Gud er deres arv, slik Han hadde sagt til dem.