Josvas bok 14 N78BM

1. Dette er de landområdene som israelittene fikk til odel og eie i Kanaan. Det var presten Elasar, Josva, Nuns sønn, og ættehøvdingene for Israels stammer som foretok utskiftingen.

2. Landet til de ni stammene og den ene halve stammen ble fordelt ved loddtrekning, slik Herren hadde befalt gjennom Moses.

3. De andre stammene, to og en halv, hadde Moses gitt land på østsiden av Jordan. Men levittene gav han ikke noen eiendom sammen med dem.

4. Josefs ætlinger utgjorde to stammer, Manasse og Efraim. Og levittene fikk altså ingen del av landet. Men de fikk noen byer å bo i, med tilhørende beitemarker for buskapen og feet deres.

5. Israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses, og skiftet ut landet.

6. Da kom Juda-sønnene til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, av Kenas-ætten sa til ham: Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om deg og meg da vi var i Kadesj-Barnea.

7. Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Og jeg brakte ham melding tilbake etter beste skjønn.

8. Mine frender som fulgte meg dit opp, tok rent motet fra folket. Men jeg holdt meg trofast til Herren min Gud.

9. Den dagen sverget Moses: «Sannelig, det landet du setter foten på, skal tilhøre deg og dine barn som eiendom for alltid, fordi du holdt deg trofast til Herren min Gud.»

10. Nå ser du at Herren har holdt sitt løfte. Han har latt meg leve de førtifem årene som er gått siden han talte dette til Moses, hele den tiden Israel vandret i ørkenen. Og nå er jeg, som du ser, en mann på åttifem år.

11. Jeg er fremdeles like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft er den samme som da, både i krig og i min daglige gjerning.

12. Så la meg nå få denne fjellbygden som Herren talte om den dagen. Du hørte jo den gang selv at det bor anakitter der, og at de har store befestede byer. Men Herren vil vel være med meg, som han har sagt, så jeg får drevet dem bort.

13. Da velsignet Josva Kaleb, Jefunnes sønn, og gav ham Hebron til odel og eie.

14. Slik gikk det til at Kaleb, Jefunnes sønn, av Kenas-ætten fikk Hebron, som tilhører hans ætt den dag i dag, fordi han holdt seg trofast til Herren, Israels Gud.

15. Hebron hadde tidligere hett Kirjat-Arba, etter den største mannen blant anakittene. Nå var det slutt på krigen, og landet fikk ro.