Josvas bok 14 NB

1. Dette er de arvedelene som Israels barn fikk i Kana’ans land, og som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for slektene i Israels barns stammer delte ut blant dem

2. ved loddkasting, så de fikk hver sin arv, slik Herren hadde befalt ved Moses. Det var disse ni og en halv stamme som den gang fikk arv.

3. For de to og en halv stamme hadde Moses gitt arv på den andre siden av Jordan. Men levittene hadde han ikke gitt arv blant dem.

4. For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efra’im. Og levittene fikk ikke noen del i landet, men bare noen byer til å bo i med tilhørende beitemarker for deres buskap og fe.

5. Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses, og skiftet ut landet.

6. Da trådte Judas barn fram for Josva i Gilgal. Og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.

7. Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utspeide landet. Og jeg kom tilbake til ham med svar etter mitt beste skjønn.

8. Mine brødre, som hadde dratt opp sammen med meg, tok motet fra folket. Men jeg holdt meg trofast til Herren min Gud.

9. Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, det landet som din fot trådte på, skal være din og dine barns arv til evig tid, fordi du trofast holdt deg til Herren, min Gud.

10. Og nå ser du at Herren har gjort med meg som han sa. Han har latt meg leve i førtifem år fra den tid Herren talte disse ordene til Moses - hele den tiden Israel vandret i ørkenen. Og i dag er jeg åttifem år gammel.

11. Ennå er jeg like sterk som jeg var den dagen Moses sendte meg ut. Min styrke er den samme nå som den var den gang, både i strid og til å gå ut og inn.

12. Så gi meg nå denne fjellbygden som Herren talte om den dagen! For du hørte selv den gang at anakittene bor der, og at de har store, befestede byer. Kanskje Herren er med meg, så jeg får drevet dem bort, slik som Herren har sagt.

13. Da velsignet Josva ham, og han ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron til arv.

14. Slik fikk Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, Hebron til arv, som det er den dag i dag, fordi han trofast holdt seg til Herren, Israels Gud.

15. Men Hebrons navn var før Kirjat-Arba. Arba var den største mann blant anakittene. - Og landet hadde nå ro etter krigen.