Josvas bok 15 N78BM

1. Ved loddkastingen fikk Juda-sønnenes stamme, ætt for ætt, den delen av landet som grenser til Edom, helt til Sin-ørkenen lengst i sør.

2. Grensen i sør går ut fra enden av Saltsjøen, fra den søndre viken.

3. Derfra går den sør for Akrabbim-skaret over til Sin, og videre oppover sør for Kadesj-Barnea, forbi Hesron opp til Addar. Der gjør den en sving til Karka,

4. går forbi Asmon, når fram til Egypterbekken og ender ute ved havet. Dette skal være deres grense mot sør.

5. Grensen mot øst er Saltsjøen opp til Jordans utløp. Grensen mot nord begynner ved den viken av Saltsjøen som Jordan renner ut i.

6. Derfra går den til Bet-Hogla og nord for Bet-Ha’araba opp til Bohan-steinen. Bohan var en sønn av Ruben.

7. Videre går grensen gjennom Akor-dalen opp til Debir, svinger nordover til Gilgal, som ligger rett imot Adummim-skaret, sør for dalen, og går så til En-Sjemesj-bekken og videre fram til Rogel-kilden.

8. Derfra går grensen opp gjennom Ben-Hinnom-dalen langs sørsiden av Jebusitt-høyden, det er Jerusalem, opp til toppen av det fjellet som ligger rett vest for Hinnom-dalen, ved nordenden av Refa’im-dalen.

9. Fra toppen av fjellet svinger grensen bort til Neftoah-kilden, når fram til byene ved Efron-berget og går så i en bue til Ba’ala, det er Kirjat-Jearim.

10. Fra Ba’ala svinger grensen vestover til Se’ir-fjellet, går på nordsiden av Jearim-fjellet, der Kesalon ligger, ned til Bet-Sjemesj og videre til Timna.

11. Så går grensen nordover til Ekron-høyden, bøyer av mot Sjikkeron, går forbi Ba’ala-fjellet til Jabne’el og ender ute ved havet.

12. Grensen mot vest er Storhavet og kysten der. Dette var grensene omkring det landet Juda-sønnene fikk, ætt for ætt.

13. Kaleb, Jefunnes sønn, fikk sin del av landet midt iblant Juda-sønnene, som Herren hadde sagt til Josva. Det var den byen som hadde navn etter Arba, anakittenes stamfar, og som nå heter Hebron.

14. Kaleb drev bort de tre anakittene som bodde der, Sjesjai, Akiman og Talmai, etterkommere etter Anak.

15. Derfra gikk han til angrep på dem som bodde i Debir. Debir hette før i tiden Kirjat-Sefer.

16. Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, skal få Aksa, datteren min, til kone.»

17. Otniel, sønn av Kenas, Kalebs bror, inntok byen og fikk Aksa til kone.

18. Da hun kom til ham, egget hun ham til å be faren om et jordstykke. Da hun sprang ned av eselet, spurte Kaleb henne: «Hva er det du vil?»

19. Hun svarte: «Gi meg en avskjedsgave! Siden du har giftet meg bort til dette tørre landet i Negev, må du også gi meg kilder med vann.» Og han gav henne Øvrekilden og Nedrekilden.

20. Dette er de byene Juda-sønnenes stamme fikk til eiendom.

21. Lengst sør i deres land, i Negev, nær grensen til Edom, lå disse byene: Kabse’el, Eder og Jagur,

22. Kina, Dimona og Adada,

23. Kadesj, Hasor og Jitnan,

24. Sif, Telem og Bealot,

25. Hasor-Hadatta og Kerijot-Hesron, som nå heter Hasor,

26. Amam, Sjema og Molada,

27. Hasar-Gadda, Hesjmon og Bet-Pelet,

28. Hasar-Sjual, Be’er-Sjeba og Bisjotja,

29. Ba’ala, Ijjim og Esem,

30. Eltolad, Kesil og Horma,

31. Siklag, Madmanna og Sansanna,

32. Lebaot, Sjilkim, Ajin og Rimmon, i alt tjueni byer med landsbyer.

33. Byene i Sjefela: Esjta’ol, Sora og Asjna,

34. Sanoah, En-Gannim, Tappuah og Ha’enam,

35. Jarmut, Adullam, Soko og Aseka,

36. Sja’arajim, Aditajim, Haggedera og Gederotajim, fjorten byer med landsbyer.

37. Videre: Senan, Hadasja og Migdal-Gad,

38. Dilan, Mispe og Jokte’el,

39. Lakisj, Boskat og Eglon,

40. Kabbon, Lakmas og Kitlisj,

41. Gederot, Bet-Dagon, Na’ama og Makkeda, seksten byer med landsbyer.

42. Videre: Libna, Eter og Asjan,

43. Jiftah, Asjna og Nesib,

44. Ke’ila, Aksib og Maresja, ni byer med landsbyer.

45. Dessuten Ekron med byer og landsbyer,

46. alle byene og landsbyene fra Ekron vestover mot Asjdod

47. og så Asjdod og Gasa med byer og landsbyer, helt til Egypterbekken og kysten av Storhavet, som er grensen der.

48. Byene i fjell-landet: Sjamir, Jattir og Soko,

49. Danna og Kirjat-Sanna, som nå heter Debir,

50. Anab, Esjtemo og Anim,

51. Gosen, Holon og Gilo, elleve byer med landsbyer.

52. Videre: Arab, Duma og Esjan,

53. Janim, Bet-Tappuah og Afeka,

54. Humta, Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior, ni byer med landsbyer.

55. Videre: Maon, Karmel, Sif og Jutta,

56. Jisre’el, Jokdeam og Sanoah,

57. Kajin, Gibea og Timna, ti byer med landsbyer.

58. Videre: Halhul, Bet-Sur og Gedor,

59. Ma’arat, Bet-Anot og Eltekon, seks byer med landsbyer.

60. Endelig: Kirjat-Ba’al, det er Kirjat-Jearim, og Rabba, to byer med landsbyer.

61. Byer i ødemarken: Bet-Ha’araba, Middin og Sekaka,

62. Hannibsjan, Ir-Hammelah og En-Gedi, seks byer med landsbyer.

63. Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, kunne Juda-sønnene ikke drive bort. De ble boende i Jerusalem sammen med Juda-sønnene, og der bor de den dag i dag.