Josvas bok 17 BGO

1. Det var også en arvedel til Manasses stamme, for han var Josefs førstefødte. Den ble gitt til Makir, Manasses førstefødte, Gileads far, for han var en stridsmann. Derfor ble Gilead og Basan gitt til ham.

2. Og det var en arvedel til resten av Manasses barn, slekt for slekt, til Abiesers barn, Heleks barn, Asriels barn, Sikems barn, Hefers barn og Sjemidas barn. Disse var de mannlige etterkommerne til Manasse, Josefs sønn, slekt for slekt.

3. Men Selofhad, sønn av Hefer, sønn av Gilead, sønn av Makir, Manasses sønn, hadde ingen sønner, men bare døtre. Dette er navnene på døtrene hans: Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.

4. Og de kom fram for presten Elasar, for Josva, Nuns sønn, og for høvdingene og sa: «Herren befalte Moses å gi oss en arv blant våre brødre.» Etter Herrens Ord ga han dem derfor en arv blant deres fars brødre.

5. Ti deler tilfalt Manasse, i tillegg til Gileads og Basans land, som var på den andre siden av Jordan,

6. for Manasses døtre fikk en arv blant hans sønner. Og de andre av Manasses sønner fikk Gileads land.

7. Manasses grense gikk fra Asjer til Mikmetat, som ligger øst for Sikem. Og grensen gikk videre sørover mot dem som bodde i En-Tappuah.

8. Manasse fikk Tappuahlandet, men selve Tappuah på grensen til Manasse tilhørte Efraims barn.

9. Grensen gikk ned til Kanabekken, sør for bekken. Men disse byene tilfalt Efraim, selv om de ligger blant Manasses byer. Grensen til Manasse gikk på nordsiden av bekken, og den endte ute ved havet.

10. Sørover tilhørte det da Efraim, nordover tilhørte det Manasse, og havet var grensen hans. Manasses landområde lå inntil Asjer mot nord og Jissakar i øst.

11. I Jissakar og i Asjer fikk Manasse Bet-Sjean og de byene som hørte til, Jibleam og de byene som hørte til, dem som bodde i Dor, og de byene som hørte til, dem som bodde i En-Dor, og de byene som hørte til, dem som bodde i Taanak og de byene som hørte til, dem som bodde i Megiddo, og de byene som hørte til, altså tre fjellområder.

12. Men Manasses barn klarte ikke å drive ut dem som bodde i disse byene, for kanaaneerne hadde bestemt seg for å bli boende i dette landet.

13. Da Israels barn ble sterkere, skjedde det at de satte kanaaneerne til tvangsarbeid, men de drev dem ikke ut fullstendig.

14. Så talte Josefs barn til Josva og sa: «Hvorfor har du bare gitt oss én tilmålt arvedel og ett område? Vi er jo et stort folk siden Herren har velsignet oss inntil nå.»

15. Da svarte Josva dem: «Hvis du er et stort folk, så kan du dra opp i skoglandet og selv rydde deg et sted der i perisittenes og kjempenes land, siden Efraims fjelland er for trangt for dere.»

16. Men Josefs barn sa: «Fjellandet er ikke nok for oss. Og alle kanaaneerne som bor i landet ved dalen, har jernvogner, både de som er fra Bet-Sjean med byene som hører til, og de fra Jisre’eldalen.»

17. Josva talte til Josefs hus, til Efraim og Manasse, og sa: «Du er et stort folk og har stor styrke. Du skal ikke ha bare én tilmålt del.

18. Men fjellandet skal være ditt. Selv om det er skogkledt, skal du hogge det ned, og selv de ytterste grensene skal tilhøre deg. For du skal drive kanaaneerne ut, selv om de har jernvogner og er sterke.»