Josvas bok 17 N78BM

1. Manasse var Josefs eldste sønn. Derfor fikk også hans stamme en del av landet. Manasses eldste sønn var Makir, far til Gilead. Han var en stor stridsmann; derfor fikk han Gilead og Basan.

2. Også de andre Manasse-sønnene fikk land, ætt for ætt: sønnene til Abieser, Helek, Asriel, Sikem, Hefer og Sjemida. Dette er de mannlige etterkommerne etter Manasse, Josefs sønn, og deres ætter.

3. Selofhad hette en sønn av Hefer, sønn av Gilead, sønn av Makir, Manasses sønn. Han hadde ingen sønner, men bare døtre. Døtrene hans hette Makla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.

4. De trådte fram for presten Elasar, for Josva, Nuns sønn, og høvdingene og sa: «Herren bød Moses at han skulle gi oss land sammen med våre frender.» Og de gav dem land sammen med deres fars brødre, slik som Herren hadde sagt.

5. Således falt det ti deler på Manasse, foruten Gilead og Basan på østsiden av Jordan.

6. For Manasses døtre fikk sin del sammen med sønnene hans; og de andre Manasse-sønnene hadde fått Gilead.

7. Manasses land nådde fra Asjer til Mikmetat, midt imot Sikem. Derfra gikk grensen sørover til En-Tappuah-bygden.

8. Manasse fikk landet der, men byen Tappuah, som lå ved Manasses grense, tilfalt Efraim-sønnene.

9. Videre gikk grensen ned til Kana-bekken. Byene på sørsiden av bekken tilfalt Efraim, enda de lå midt iblant Manasses byer. Grensen for Manasse gikk videre nord for bekken og endte ute ved havet.

10. Efraim fikk altså den søndre delen og Manasse den nordre, og begge hadde grense mot havet. I nord støtte de mot Asjer og i øst mot Jissakar.

11. I Jissakars og Asjers land fikk Manasse Bet-Sjean og småbyene omkring, Jibleam og småbyene omkring, og Dor, En-Dor, Ta’anak og Megiddo, med innbyggerne der og byene omkring, alle de tre høydedragene.

12. Men Manasse-sønnene greide ikke å drive befolkningen ut av disse byene; det lyktes kanaaneerne å bli boende der i landet.

13. Da israelittene siden ble sterkere, drev de dem ikke bort, men satte dem til å gjøre tvangsarbeid.

14. Josef-sønnene kom til Josva og sa: «Hvorfor har du bare gitt oss én del av landet til odel og eie? Vi er jo et stort folk, fordi Herren hittil har velsignet oss.»

15. Josva svarte: «Er dere så stort et folk, kan dere gå opp i skogtraktene og rydde jord der, i perisittenes og refaittenes land, siden Efraims fjell-land er for trangt for dere.»

16. Josef-sønnene sa: «Fjellbygden strekker ikke til for oss, og alle kanaaneerne nede i dalbygdene har jernvogner, både de som bor i Bet-Sjean og i småbyene der omkring, og de som bor på Jisre’el-sletten.»

17. Da sa Josva til Josefs ætt, til Efraim og Manasse: «Du har mye folk og stor makt. Du skal ikke bare ha én del,

18. men en fjellbygd skal du få; for der er det skog som du kan hogge. Den skal tilhøre deg fra den ene enden til den andre. Kanaaneerne skal du drive ut, selv om de har jernvogner og er aldri så sterke.»