Josvas bok 17 NB

1. Manasses stamme fikk sin arvedel, for han var Josefs førstefødte. Makir, Manasses eldste sønn, gileadittenes stamfar, fikk Gilead og Basan, fordi han var en stridsmann.

2. Manasses andre barn fikk også arvedel etter sine ætter: Abiesers barn og Heleks barn og Asriels barn og Sekems barn og Hefers barn og Sjemidas barn, dette var Manasses, Josefs sønns barn på mannssiden, etter sine ætter.

3. Men Selofhad, en sønn av Hefer, som var sønn av Gilead og sønnesønn av Makir, Manasses sønn, hadde ikke sønner, men bare døtre. Dette var navnene på hans døtre: Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa.

4. De gikk fram for Eleasar, presten, og for Josva, Nuns sønn, og for høvdingene og sa: Herren bød Moses at han skulle gi oss arv midt iblant våre brødre. Så fikk de etter Herrens ord arv midt iblant sin fars brødre.

5. Slik falt det ti deler på Manasse, i tillegg til Gilead-landet og Basan-landet på den andre siden av Jordan.

6. For Manasses døtre fikk arv midt iblant hans sønner, og Gilead-landet hadde Manasses andre barn fått.

7. Manasses grense gikk fra Asjer til Mikmetat, som ligger midt imot Sikem. Så tok grensen til høyre til En-Tappuah-bygden.

8. Manasse fikk Tappuah-landet, men Tappuah selv på grensen av Manasse tilfalt Efra’ims barn.

9. Så gikk grensen ned til Kana-bekken, sør for bekken. Men byene der tilfalt Efra’im, enda de lå mellom Manasses byer. Derfra gikk Manasses grense nord for bekken og endte ute ved havet.

10. Alt som lå sønnafor, tilfalt Efra’im, og det som lå nordafor, tilfalt Manasse. Havet ble hans grense. I nord støtte de opp til Asjer og i øst til Issakar.

11. I Issakar og i Asjer fikk Manasse Bet-Sean med tilhørende småbyer, og Jibleam med tilhørende småbyer, og innbyggerne i Dor med tilhørende småbyer, og innbyggerne i En-Dor med tilhørende småbyer, og innbyggerne i Ta’anak med tilhørende småbyer, og innbyggerne i Megiddo med tilhørende småbyer, de tre høydedragene.

12. Men Manasses barn klarte ikke å innta disse byene, og det lyktes kana’aneerne å bli boende der i landet.

13. Da Israels barn senere ble sterkere, gjorde de kana’aneerne arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort.

14. Og Josefs barn talte med Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare én lodd og én arvedel, enda jeg er et stort folk, fordi Herren hittil har velsignet meg?

15. Da sa Josva til dem: Hvis du er så stort et folk, så gå opp i skogen og rydd deg jord der i ferisittenes og refa’ittenes land, siden Efra’ims fjellbygd er for trang for deg.

16. Men Josefs barn sa: Fjellbygden strekker ikke til for oss, og kana’aneerne som bor i dalbygdene, har alle sammen jernvogner, både de som bor i Bet-Sean med tilhørende småbyer og de som bor i Jisre’els dal.

17. Da sa Josva til Josefs hus, til Efra’im og Manasse: Du er et stort folk og har stor styrke. Du skal ikke ha bare én lodd.

18. Men en fjellbygd skal du få. Der er det skog, du skal hogge den ned, slik at til og med utkantene skal være dine. For du skal drive bort kana’aneerne, selv om de har jernvogner og er sterke.