Josvas bok 24 N78BM
1. Josva samlet alle Israels stammer i Sikem. Han kalte til seg de eldste i Israel sammen med folkets høvdinger, dommere og tilsynsmenn. De trådte fram for Guds ansikt,
2. og Josva talte til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: Fedrene deres, blant dem Tarah, far til Abraham og Nakor, bodde fra gammel tid av på den andre siden av Eufrat, og de dyrket fremmede guder.
3. Men jeg tok Abraham, deres ættefar, fra landet bortenfor Storelven og førte ham omkring i hele Kanaan. Jeg gav ham mange etterkommere. Han fikk sønnen Isak,
4. og Isak fikk sønnene Jakob og Esau. Jeg lot Esau få Se’ir-fjellene til eiendom. Men Jakob og hans sønner drog ned til Egypt.
5. Siden sendte jeg Moses og Aron. Jeg slo egypterne med plager som jeg sendte iblant dem. Så førte jeg dere ut.
6. Da jeg hadde ført fedrene deres ut av Egypt, kom de til Sivsjøen. Men egypterne satte etter dem og kom til sjøen med stridsvogner og hestfolk.
7. Da ropte de til Herren, og jeg sendte et tett mørke mellom dere og egypterne. Og jeg lot sjøen slå sammen over dem, så den dekket dem. Dere så med egne øyne det jeg gjorde med egypterne. Siden holdt dere til i ørkenen i lang tid.
8. Så førte jeg dere inn i landet til amorittene, som bodde øst for Jordan. De kjempet mot dere, men jeg gav amorittene i deres hånd, så dere kunne innta landet. Jeg ryddet dem ut for dere.
9. Kongen i Moab, Balak, Sippors sønn, gikk til strid mot Israel. Han sendte bud på Bileam, Beors sønn, for at han skulle komme og forbanne dere.
10. Men jeg ville ikke høre på Bileam, og han måtte velsigne dere. Slik berget jeg dere fra Balaks hånd.
11. Siden gikk dere over Jordan og kom til Jeriko. Borgerne i Jeriko gikk til strid mot dere. Det samme gjorde amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hevittene og jebusittene. Men jeg gav dem i hendene på dere.
12. Jeg sendte skrekk og forvirring foran dere og drev bort de to amorittkongene. Det var ikke du som gjorde det med sverd eller bue.
13. Jeg gav dere et land som dere ikke hadde hatt noe strev med, byer som dere ikke hadde bygd, men som dere fikk bo i, vintrær og oliventrær som dere ikke hadde plantet, men fikk nyte frukten av.
14. Så frykt da Herren, og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Storelven og i Egypt, og tjen Herren!
15. Men har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor Storelven, eller gudene til amorittene som hadde det landet dere bor i. Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren.
16. Da svarte folket: «Det skal aldri skje at vi går bort fra Herren og dyrker andre guder!
17. Det var Herren vår Gud som førte oss og fedrene våre ut av Egypt, av trellehuset. Han gjorde disse store tegnene like for øynene på oss. Og siden voktet han oss på hele vår lange ferd og vernet oss blant folkene i de land vi måtte dra igjennom.
18. Herren drev bort alle disse folkene, og likeså amorittene, som bodde her i landet før oss. Også vi vil tjene Herren; for han er vår Gud.»
19. Da sa Josva til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren; for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres overtredelser og synder.
20. Hvis dere går bort fra Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.»
21. Folket svarte Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.»
22. Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Ja, vi er vitner på det.»
23. «Skill dere nå av med de fremmede gudene dere har, og bøy hjertet til Herren, Israels Gud!» sa Josva.
24. Folket svarte: «Herren vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde.»
25. Den dagen sluttet Josva en pakt for folket i Sikem og satte lov og rett for dem.
26. Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der under eika som står ved Herrens helligdom.
27. Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt hvert ord som Herren talte til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.»
Josvas død28. Så lot Josva folket fare, hver til sin eiendom.
29. En tid etter at dette hadde hendt, døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.
30. De gravla ham på hans eget hjemsted, ved Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjell-land, nord for Ga’asj-fjellet.
31. Israelittene tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de ennå var i live, de gamle som levde lenger enn Josva, og som kjente til alle de store gjerninger Herren hadde gjort mot Israel.
32. Josefs ben, som israelittene hadde tatt med seg fra Egypt, gravla de ved Sikem, på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt for hundre kesitter av sønnene til Hamor, far til Sikem, og som Josef-sønnene hadde fått til odel og eie.
33. Da Elasar, Arons sønn, døde, gravla de ham i Gibea, den byen som hans sønn Pinhas hadde fått i Efraim-fjellene.