Josvas bok 5 NB

1. Alle amorittkongene som bodde på vestsiden av Jordan, og alle kana’aneerkongene som bodde ved havet, hørte at Herren hadde latt Jordans vann tørke bort foran Israels barn inntil vi var kommet over. Da ble hjertene deres grepet av frykt, og de hadde ikke lenger mot til å møte Israels barn.

2. På den tiden sa Herren til Josva: Gjør deg steinkniver og omskjær igjen Israels barn for andre gang.

3. Da gjorde Josva seg steinkniver og omskar Israels barn ved Ha’aralot-haugen*.

4. Og dette var grunnen til at Josva omskar dem: Hele folket som dro ut av Egypt - alle menn som kunne gå i krig - var døde i ørkenen på veien fra Egypt.

5. Alle de som dro ut, var omskåret. Men alle de som var født i ørkenen på veien fra Egypt, var ikke blitt omskåret.

6. I førti år vandret Israels barn omkring i ørkenen, inntil alt folket - de våpenføre menn som dro ut av Egypt - var døde. De hørte ikke på Herrens røst, derfor sverget Herren at han ikke ville la dem se det landet som Herren med ed hadde lovt deres fedre å gi oss - et land som flyter med melk og honning.

7. Men sønnene deres, som han hadde latt vokse opp i deres sted, dem omskar Josva. De hadde forhud, for de var ikke blitt omskåret på veien.

8. Da hele folket var blitt omskåret, holdt de seg i ro der hvor de var i leiren, til de ble friske igjen.

9. Og Herren sa til Josva: I dag har jeg veltet av dere skammen fra Egypt. - Siden har dette stedet vært kalt Gilgal* like til denne dag.

10. Mens Israels barn lå i leir ved Gilgal, holdt de påske der på Jeriko-sletten, om kvelden den fjortende dagen i måneden.

11. Og dagen etter påsken åt de av landets grøde, usyret brød og ristet korn åt de den dagen.

12. Mannaen hørte opp dagen etter, for nå åt de av landets grøde. Israels barn fikk ikke mer manna, men de åt dette året av det som var avlet i Kana’ans land.

13. Mens Josva var ved Jeriko, hendte det en gang at han så opp og fikk øye på en mann som sto foran ham med et løftet sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du for oss, eller er du med fiendene våre?

14. Han svarte: Nei, jeg er høvdingen over Herrens hær. Nå er jeg kommet. - Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilba og sa til ham: Hva har min herre å si til sin tjener?

15. Og høvdingen over Herrens hær sa til Josva: Dra skoen av din fot! For det stedet du står på, er hellig. - Og Josva gjorde så.