Judas’ brev 1 BGO

1. Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror, til dem som er kalt, helliget av Gud Fader og bevart i Jesus Kristus:

2. Må miskunn, fred og kjærlighet bli dere rikelig til del!

3. Dere kjære! Mens jeg var meget opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride alvorlig for den tro som én gang for alle ble overgitt til de hellige.

4. For noen mennesker har sneket seg ubemerket inn, slike som for lenge siden ble oppskrevet til denne dommen: De er ugudelige som forvender Guds nåde til et utsvevende liv og fornekter den eneste Herre Gud og vår Herre Jesus Kristus.

5. Men selv om dere en gang har fått vite om dette, vil jeg minne dere om at da Herren hadde frelst folket ut av landet Egypt, utslettet Han etterpå dem som ikke trodde.

6. Og de englene som ikke tok vare på sin myndighet, men forlot sin egen bolig, dem har Han bundet i evige lenker under mørke til dommen på den store dag.

7. Slik var det med Sodoma og Gomorra og byene rundt dem. På samme måte ga de seg over til seksuell umoral og unaturlige lyster. Disse er gitt som eksempel, og de lider under straffen i evig ild.

8. Disse drømmerne besmitter også kroppen på samme måten, de forkaster myndighet og spotter de høye makter.

9. Men ikke engang erkeengelen Mikael, da han stred med djevelen og trettet om kroppen til Moses, våget å bære fram en spottende anklage. Men han sa: «Herren refse deg!»

10. Men disse spotter det de ikke kjenner. Og alt det de forstår på en naturlig måte – lik dyr uten fornuft – det bruker de bare til å forderve seg selv.

11. Ve dem! For de har gått inn på Kains vei, grådig har de styrtet seg ut i Bileams villfarelse for vinnings skyld, og de har gått til grunne ved Korahs opprør.

12. Disse er skamflekker ved kjærlighetsmåltidene deres. Mens de fryktløst spiser sammen med dere, tjener de bare seg selv. De er skyer uten vann, som blir drevet omkring av vindene, sene høsttrær uten frukt, to ganger døde, revet opp med røttene.

13. De er som brusende bølger på havet, som skummer av sin egen skam, de er som flakkende stjerner, som til evig tid bare har det dypeste mørke i vente.

14. Henok, den sjuende fra Adam, profeterte også om disse menneskene og sa: «Se, Herren kommer med ti tusener av sine hellige

15. for å holde dom over alle, for å refse alle ugudelige blant dem for alle deres ugudelige gjerninger som de har begått på ugudelig vis, og for alle de harde ord som de ugudelige synderne har talt imot Ham.»

16. Disse er slike som knurrer, klager og lever etter sine egne lyster. Og de taler store og stolte ord med sin munn og smigrer folk for å oppnå fordeler.

17. Men dere, kjære, husk de ord som før ble talt ved vår Herre Jesu Kristi apostler,

18. at de sa til dere at i de siste tider kommer det spottere, som lever etter sine egne ugudelige lyster.

19. Disse er sanselige mennesker som forårsaker splittelser, og som ikke har Ånden.

20. Men dere elskede, oppbygg dere selv på deres høyhellige tro idet dere ber i Den Hellige Ånd,

21. hold dere i Guds kjærlighet og vent på vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet til evig liv.

22. Og det er noen dere skal ha barmhjertighet med; her må dere skjelne.

23. Men andre skal dere frelse med frykt, idet dere river dem ut av ilden og hater selv det klesplagg som er smittet av kjøttet.

24. Men Han som har kraft til å bevare dere fra å snuble og til å framstille dere ulastelige framfor sin herlighet med umåtelig glede,

25. Gud, vår Frelser, som alene er vis, skal ha ære og majestet, herredømme og makt, både nå og i alle evigheter! Amen.