Dommerne bok 1 BGO

1. Etter at Josva var død, skjedde det at Israels barn spurte Herren og sa: «Hvem skal være den første til å dra opp for oss mot kanaaneerne, for å stride mot dem?»

2. Herren sa: «Juda skal dra opp. Jeg har sannelig overgitt landet i hans hånd.»

3. Så sa Juda til sin bror Simeon: «Dra med meg opp til det landområdet som har tilfalt meg, så vi kan stride mot kanaaneerne. Da skal jeg også dra med deg til det landområdet som har tilfalt deg.» Og Simeon dro med ham.

4. Så dro Juda opp, og Herren overga kanaaneerne og perisittene i deres hånd. Ved Besek slo de dem i hjel, 10 000 mann.

5. I Besek kom de over Adoni-Besek og stred mot ham. De slo kanaaneerne og perisittene.

6. Da flyktet Adoni-Besek, og de forfulgte ham, tok ham til fange og hogde av ham tommelfingrene og stortærne.

7. Adoni-Besek sa: «Sytti konger med avhogne tommelfingre og stortær pleide å samle smuler under mitt bord. Som jeg selv har gjort, har Gud gjengjeldt meg.» Så førte de ham til Jerusalem, og der døde han.

8. Judas barn stred mot Jerusalem og inntok den. De slo den med sverdets egg og satte byen i brann.

9. Etter det dro Judas barn ned for å stride mot kanaaneerne som bodde i fjellene i Negev og i lavlandet.

10. Så gikk Juda mot kanaaneerne som bodde i Hebron. Navnet på Hebron var tidligere Kirjat-Arba. De drepte Sjesjai, Ahiman og Talmai.

11. Derfra gikk de mot dem som bodde i Debir. Navnet på Debir var tidligere Kirjat-Sefer.

12. Da sa Kaleb: «Den som slår til mot Kirjat-Sefer og inntar den, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.»

13. Otniel, Kenas’ sønn og Kalebs yngre bror, inntok den. Så ga han ham sin datter Aksa til kone.

14. Da hun kom til ham, skjedde det at hun oppfordret ham til å be sin far om en jordeiendom. Og hun steg ned fra eselet sitt. Kaleb sa til henne: «Hva er det du ønsker?»

15. Så sa hun til ham: «Gi meg en velsignelsesgave! Fordi du har gitt meg bort til landet i Sør, skal du også gi meg noen vannkilder.» Da ga Kaleb henne de øvre og de nedre kildene.

16. Etterkommerne av Moses’ svigerfar, kenitten, dro opp fra Palmebyen sammen med Judas barn. De dro ut i Judaørkenen som ligger i Negev, like ved Arad, og de bosatte seg der blant folket.

17. Juda dro ut sammen med sin bror Simeon, og de gikk til angrep på kanaaneerne som bodde i Sefat, og de lyste den i bann. Derfor ble byen kalt Horma.

18. Juda tok også Gaza med landområdene omkring, Asjkalon med landområdene omkring og Ekron med landområdene omkring.

19. Slik var Herren med Juda. Han inntok fjellandet, men dem som bodde i lavlandet, klarte han ikke å drive ut, for de hadde vogner av jern.

20. Hebron ga de til Kaleb, slik Moses hadde sagt. Han drev Anaks tre sønner ut derfra.

21. Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem. Derfor bor jebusittene sammen med Benjamins barn i Jerusalem helt til denne dag.

22. Også Josefs hus dro opp mot Betel, og Herren var med dem.

23. Så sendte Josefs hus ut noen menn for å speide på Betel. Navnet på byen var tidligere Lus.

24. Da speiderne fikk se en mann som kom ut fra byen, sa de til ham: «Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg barmhjertighet.»

25. Så viste han dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg. Men mannen og hele slekten hans lot de gå.

26. Mannen dro til hetittenes land, bygde en by og kalte den Lus, som er navnet den har den dag i dag.

27. Men Manasse drev ikke ut dem som bodde i Bet-Sjean og landsbyene omkring, i Ta’anak og landsbyene omkring, eller dem som bodde i Dor og landsbyene omkring, eller dem som bodde i Jibleam og landsbyene omkring, eller dem som bodde i Megiddo og landsbyene omkring. For kanaaneerne hadde bestemt seg for å bli boende i landet.

28. Da Israel ble sterkt, skjedde det at de påla kanaaneerne å gjøre tvangsarbeid, men de drev dem ikke fullstendig ut.

29. Efraim drev heller ikke ut de kanaaneerne som bodde i Geser. Derfor bodde kanaaneerne blant dem i Geser.

30. Heller ikke drev Sebulon ut dem som bodde i Kitron, eller dem som bodde i Nahalol. Derfor bodde kanaaneerne blant dem, og de ble satt til å gjøre tvangsarbeid.

31. Heller ikke drev Asjer ut dem som bodde i Akko, eller dem som bodde i Sidon, eller i Ahlab, Aksib, Helba, Afik eller Rehob.

32. Derfor bodde asjerittene blant kanaaneerne, dem som bodde i landet. For de drev dem ikke ut.

33. Heller ikke drev Naftali ut dem som bodde i Bet-Sjemesj, og dem som bodde i Bet-Anat. Men de bodde blant kanaaneerne, dem som bodde i landet. Likevel ble de som bodde i Bet-Sjemesj og Bet-Anat, satt til å gjøre tvangsarbeid for dem.

34. Amorittene tvang Dans barn opp i fjellene, for de ville ikke la dem komme ned i dalen.

35. Amorittene hadde bestemt seg for å bli boende i Har-Heres, i Ajjalon og i Sja’albim. Men da Josefs hus ble sterkere, ble de satt til å gjøre tvangsarbeid.

36. Grensen til amorittene gikk nå fra oppstigningen til Akrabbim, fra Sela og oppover.