Dommerne bok 13 NB

1. Men Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Og Herren ga dem i filistrenes hånd i førti år.

2. Det var en mann fra Sora, av danittenes ætt, som hette Manoah. Hans kone var ufruktbar og hadde aldri hatt barn.

3. Og Herrens engel åpenbarte seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har aldri hatt barn. Men du skal bli med barn og føde en sønn.

4. Så ta deg nå i vare og drikk ikke vin eller sterk drikk og et ikke noe urent!

5. For nå skal du bli med barn og føde en sønn. Det skal ikke komme rakekniv på hans hode, for barnet skal være en Guds nasireer* fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filistrenes hånd.

6. Og kvinnen kom og sa til mannen sin: En Guds mann kom til meg. Han var å se til som en engel, og han så fryktinngytende ut. Jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han sa meg ikke sitt navn.

7. Han sa til meg: Nå skal du bli med barn og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk og et ikke noe urent. For barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv og til sin dødsdag.

8. Da ba Manoah til Herren og sa: Hør meg, Herre! La den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal bli født!

9. Og Gud hørte Manoahs bønn. Guds engel kom igjen til kvinnen, mens hun satt ute på marken. Manoah, hennes mann, var ikke sammen med henne.

10. Da skyndte kvinnen seg og løp hjem og fortalte det til mannen sin og sa: Nå har han vist seg for meg igjen, den mannen som kom til meg her om dagen.

11. Manoah sto da opp og fulgte etter sin kone. Da han kom til mannen, sa han til ham: Er du den mannen som talte til min kone? Han svarte: Ja.

12. Og Manoah sa: Når nå dine ord går i oppfyllelse, hvordan skal vi da bære oss at med barnet? Og hva skal vi gjøre med ham?

13. Da sa Herrens engel til Manoah: Alt det jeg har nevnt for kvinnen, skal hun ta seg i vare for.

14. Hun skal ikke ete noe av det som kommer av vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke ete noe urent. Alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde seg etter.

15. Da sa Manoah til Herrens engel: Kan vi ikke få deg til å bli her en stund, så vi kan lage til et kje for deg!

16. Men Herrens engel sa til Manoah: Om du får meg til å bli, så eter jeg likevel ikke av din mat. Men vil du stelle til et brennoffer, så skal du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.

17. Da sa Manoah til Herrens engel: Hva er ditt navn? - så vi kan ære deg når dine ord går i oppfyllelse.

18. Men Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn? Det er et underfullt navn!

19. Så tok Manoah kjeet og matofferet og ofret det på berget til Herren. Da lot han et under skje mens Manoah og hans kone så på det:

20. Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, for Herrens engel opp i flammen fra alteret mens Manoah og hans kone så på det. Og de falt på sitt ansikt til jorden.

21. Siden viste ikke Herrens engel seg mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.

22. Og Manoah sa til sin kone: Nå må vi dø, for vi har sett Gud!

23. Men hans kone sa til ham: Dersom Herren hadde villet drepe oss, hadde han ikke tatt imot brennoffer og matoffer av vår hånd, og han hadde ikke latt oss se alt dette eller latt oss høre slikt nå.

24. Og kvinnen fødte en sønn og ga ham navnet Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.

25. Herrens Ånd begynte å drive ham mens han var i Dans leir mellom Sora og Esjtaol.