Dommerne bok 14 N78BM

1. En gang Samson kom ned til Timna, la han merke til en filisterpike der.

2. Og da han kom hjem igjen, fortalte han det til sin far og mor. «Jeg så en filisterpike i Timna,» sa han. «Henne må dere la meg få til kone.»

3. Foreldrene sa til ham: «Fins det da ikke en pike blant frendene dine eller i hele folket vårt, siden du vil gå og få deg en kone hos de uomskårne filisterne?» Men Samson sa til sin far: «Henne må du la meg få, for hun er den jeg synes om.»

4. Foreldrene skjønte ikke at dette kom fra Herren, og at han søkte en anledning til strid med filisterne. Det var filisterne som rådde i Israel på den tiden.

5. Så gikk Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de kom til vingårdene utenfor byen, fór en ung løve brølende imot ham.

6. Da kom Herrens Ånd over ham med styrke. Han tok løven og rev den i stykker med bare nevene, som om det skulle ha vært et kje. Men han fortalte ikke foreldrene sine hva han hadde gjort.

7. Samson gikk ned og snakket med piken, og han syntes godt om henne.

8. En tid etter drog han ned igjen for å gifte seg med henne. Han tok av fra veien for å se etter åtselet av den løven han hadde drept. Da var det en bisverm og honning i løvekroppen.

9. Han skrapte honningen ut, tok den i hendene og spiste mens han gikk videre. Da han kom til foreldrene sine, gav han dem også, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvekroppen.

10. Da hans far kom ned til piken, stelte Samson til et gjestebud, slik unge menn pleier å gjøre det.

11. Så snart de fikk se ham, valgte de tretti brudesvenner som fulgte ham.

12. En dag sa Samson til dem: «Nå skal jeg la dere gjette en gåte. Hvis dere finner løsningen på den og forteller det til meg før de sju festdagene er omme, skal jeg gi dere tretti fine skjorter og tretti festkledninger.

13. Men greier dere ikke å si meg det, skal dere gi meg tretti fine skjorter og tretti festkledninger.» De svarte: «Si fram gåten din, så vi får høre den.»

14. Da sa han: «Fra en som eter, kom noe ¬som spises, fra den sterke kom noe søtt.» Da tre dager var gått, kunne de enda ikke gjette gåten.

15. Den fjerde dagen sa de til Samsons brud: «Nå må du lokke mannen din til å gi oss løsningen på gåten; ellers brenner vi opp både deg og familien din. Du har vel ikke bedt oss hit for å gjøre oss fattige?»

16. Da gikk hun til Samson og gråt og klaget: «Du er ikke glad i meg,» sa hun. «Du hater meg visst. For du har gitt mine landsmenn en gåte å gjette, men du har ikke fortalt meg løsningen.» Han svarte: «Jeg har jo ikke engang sagt det til min far og min mor, og så skulle jeg si det til deg!»

17. Men hun gråt og bar seg for ham alle de sju dagene gjestebudet varte. Den sjuende dagen gav han henne løsningen på gåten, siden hun plaget ham så. Og hun fortalte det videre til sine landsmenn.

18. Den sjuende dagen før solen gikk ned, kom mennene i byen og sa til ham: «Hva er søtere enn honning, hva er sterkere enn løven?» Da svarte Samson: «Hadde dere ikke pløyd med ¬min kvige, hadde dere ikke gjettet min ¬gåte.»

19. Herrens Ånd kom over ham med styrke, og han gikk ned til Asjkalon og slo i hjel tretti mann der. Så tok han klærne deres og gav dem som festantrekk til dem som hadde løst gåten. Og i fullt sinne fór han hjem til sin fars hus.

20. Samsons kone ble gitt til den av brudesvennene som hadde vært brudefører.