Dommerne bok 15 NB

1. En tid senere, i hvetehøstens dager, ville Samson se til sin kone. Han hadde med seg et kje, og han sa: La meg få komme inn i kammerset til min kone! Men hennes far ville ikke gi ham lov til å gå inn.

2. Han sa: Jeg tenkte at du hadde lagt henne for hat, og så ga jeg henne til din brudesvenn. Men er ikke hennes yngre søster vakrere enn hun? Ta henne isteden!

3. Da sa Samson til dem: Denne gangen har jeg ingen skyld på meg mot filistrene om jeg gjør dem noe ondt.

4. Så gikk Samson av sted og fanget tre hundre rever og fikk tak i fakler. Han bandt revene sammen etter halene, to og to, og festet en fakkel mellom hvert halepar.

5. Så tente han på faklene og slapp revene inn på filistrenes åkrer. Han brente opp både kornbånd og uskåret korn, likeså vingårder og oljehager.

6. Da sa filistrene: Hvem har gjort dette? Folk svarte: Samson, svigersønnen til timnitten, fordi han tok hans kone og ga henne til hans brudesvenn. - Så dro filistrene opp og brente inne både henne og hennes far.

7. Da sa Samson til dem: Gjør dere slikt, så vil jeg ikke hvile før jeg får hevnet meg på dere.

8. Og han slo dem sønder og sammen, så det ble et stort mannefall. Så dro han ned og ga seg til i fjellkløften ved Etam.

9. Da dro filistrene opp og slo leir i Juda. De spredte seg utover i Leki.

10. Judas menn spurte: Hvorfor har dere dratt opp mot oss? De svarte: Vi har dratt opp for å binde Samson og gjøre mot ham som han har gjort mot oss.

11. Da dro tre tusen mann av Juda ned i fjellkløften ved Etam, og de sa til Samson: Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hvorfor har du gjort dette mot oss? Men han sa til dem: Som de har gjort mot meg, så har jeg gjort mot dem.

12. Da sa de til ham: Vi er kommet hit ned for å binde deg og overgi deg i filistrenes hånd. Og Samson sa til dem: Lov meg med ed at dere ikke vil drepe meg.

13. Da sa de til ham: Nei, vi vil bare binde deg og så gi deg i deres hånd, men drepe deg vil vi ikke. Så bandt de ham med to nye rep og førte ham opp av fjellkløften.

14. Da han kom til Leki, sprang filistrene mot ham med gledesrop. Men Herrens Ånd kom over ham, og repene om armene hans ble som brente lintråder, og båndene smuldret opp og falt av hendene hans.

15. Så fant han et friskt kjevebein av et esel. Han rakte hånden ut og grep det, og med det slo han i hjel tusen mann.

16. Da sa Samson: Med kjevebeinet av et esel slo jeg én hop, ja to! Med kjevebeinet av et esel slo jeg tusen mann!

17. Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebeinet fra seg. Siden har de kalt dette stedet Ramat-Leki*.

18. Da ble han brennende tørst, og så ropte han til Herren og sa: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og så skal jeg nå dø av tørst og falle i de uomskårnes hender!

19. Da åpnet Gud den hulen som er i Leki. Det rant vann ut av den, og han drakk. Da vendte hans livskraft tilbake, og han kviknet til. Derfor ble denne kilden kalt En-Hakkore*. Den er i Leki den dag i dag.

20. I tjue år var Samson dommer i Israel. Det var i filistrenes dager.