Dommerne bok 16 N78BM

1. En gang gikk Samson til Gasa. Der fikk han se en skjøge, og han gikk inn til henne.

2. Da folk i Gasa fikk vite at Samson var kommet dit, omringet de huset og lå på lur etter ham ved byporten hele natten. Men de holdt seg i ro natten igjennom og sa: «Vi venter til det lysner i morgen; da slår vi ham i hjel.»

3. Samson ble liggende til midnatt. Da stod han opp. Han tok tak i begge fløyene av byporten og begge portstolpene. Han rykket dem opp sammen med portbommen og la dem over skuldrene. Så bar han dem opp på toppen av det fjellet som ligger i retning av Hebron.

4. Siden ble Samson glad i en kvinne fra Sorek-dalen, som hette Dalila.

5. Da kom filisterfyrstene opp til henne og sa: «Se til om du kan få lokket ut av ham hvor han har sin store styrke fra, og hvordan vi kan rå med ham og binde ham, så vi får bukt med ham. Så skal hver av oss gi deg elleve hundre sekel sølv.»

6. Dalila sa til Samson: «Kjære, fortell meg hvor du har din store styrke fra, og hvordan du kan bindes, så en får bukt med deg.»

7. Samson svarte: «Dersom de binder meg med sju friske senestrenger som ikke har tørket, mister jeg kreftene og blir som et annet menneske.»

8. Da kom filisterfyrstene opp til henne med sju friske senestrenger som ikke hadde tørket. Dem bandt hun ham med,

9. og i kammerset hadde hun folk som satt på lur. Så ropte hun: «Filisterne er over deg, Samson!» Da rev han strengene over, likesom en tråd av stry ryker når den kommer for nær ilden. Og ingen fikk vite hvor han hadde styrken sin fra.

10. Dalila sa til Samson: «Du har narret meg og løyet for meg. Si meg nå hvordan du kan bindes.»

11. Han svarte: «Dersom de binder meg godt med nye rep som aldri har vært brukt til noe, mister jeg kreftene og blir som et annet menneske.»

12. Dalila tok nye rep og bandt ham med, og så ropte hun til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» I kammerset satt det folk på lur. Men han slet repene av armene sine som om det var sytråd.

13. Da sa Dalila til ham: «Hittil har du narret meg og løyet for meg. Fortell meg nå hvordan du kan bindes.» Han svarte: «Det kan skje hvis du vever de sju hårflettene mine sammen med renningen i veven.»

14. Hun gjorde så og festet veven med pluggen. Så ropte hun: «Filisterne er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og rev ut både vevpluggen og renningen.

15. Da sa hun til ham: «Hvordan kan du si at du er glad i meg når du ikke har tiltro til meg? Nå har du tre ganger narret meg og ikke fortalt meg hvor du har din store styrke fra.»

16. Da hun nå hver dag maste og plaget ham med å tale slik, ble han så lei seg at han gjerne kunne dø.

17. Så sa han henne hele sannheten: «Det har aldri kommet rakekniv på mitt hode; for jeg har vært en Guds nasireer helt fra mors liv av. Hvis jeg blir raket, mister jeg kreftene og blir svak som andre mennesker.»

18. Da skjønte Dalila at han hadde sagt henne hele sannheten. Hun sendte bud etter filisterfyrstene og sa: «Kom nå opp! Denne gangen har han sagt meg hele sannheten.» Filisterfyrstene kom da opp til henne og hadde pengene med seg.

19. Nå lot hun Samson sovne i fanget sitt og kalte på en mann som kom og raket av ham de sju hårflettene. Så begynte hun å plage ham, og hans styrke ble borte.

20. «Filisterne er over deg, Samson!» ropte hun. Da våknet han av søvnen og tenkte: «Jeg skal nok slippe fri nå likesom de andre gangene og slite meg løs.» Han visste ikke at Herren hadde vendt seg fra ham.

21. Filisterne grep Samson og stakk ut øynene på ham. De førte ham ned til Gasa og bandt ham med kobberlenker. Så ble han satt til å male korn på håndkvern i fangehuset.

22. Men håret hans begynte å vokse med det samme det var raket.

23. Filisterfyrstene kom nå sammen for å holde fest og bringe et stort slaktoffer til Dagon, guden sin. De sa: «Vår gud har gitt vår fiende Samson i våre hender.»

24. Da folket fikk se ham, lovpriste de guden sin og sa: «Vår gud har gitt vår fiende i våre hender, han som herjet landet vårt og drepte mange av oss.»

25. Da de var blitt lystige, ropte de: «Hent Samson hit, så vi kan more oss over ham.» Og de hentet Samson fra fangehuset og hadde moro med ham. De stilte ham opp mellom søylene.

26. Da sa Samson til gutten som holdt ham i hånden: «Slipp meg! La meg holde i de søylene som huset hviler på, og støtte meg til dem.»

27. Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filisterfyrstene var der. På taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som så på at de holdt moro med Samson.

28. Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu og gi meg styrke bare denne ene gangen, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av øynene mine.»

29. Så tok han tak omkring de to midtsøylene som huset hvilte på, den ene med høyre arm og den andre med venstre. Han trykket dem inn til seg

30. og sa: «La meg dø sammen med filisterne!» Så tok han i av all kraft, og huset styrtet sammen over fyrstene og over hele folket som var der. Slik drepte Samson flere ved sin død enn han hadde drept i sin levetid.

31. Hans brødre og alle slektningene kom ned og hentet ham. De førte ham hjem og la ham i graven til hans far, Manoah, mellom Sora og Esjta’ol. Da hadde han vært dommer i Israel i tjue år.