Dommerne bok 18 NB

1. I de dager var det ingen konge i Israel. Og i disse samme dagene søkte Dans stamme å få seg et arveland til å bo i, for det var ikke til den dagen falt noen arvedel på dem, som på de andre av Israels stammer.

2. Og Dans barn sendte ut fem menn av hele sin ætt, djerve menn fra Sora og Esjtaol, for å speide og utforske landet. De sa til dem: Dra av sted for å utspeide landet! Og de kom til Efra’ims fjelland, til Mikas hus, og ble der om natten.

3. Da de var like ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. Så tok de av fra veien og spurte ham: Hvem er det som har ført deg hit? Hva gjør du her, og hvordan har du det her?

4. Han sa: Slik og slik har Mika gjort for meg. Han har leid meg til å være prest for seg.

5. Da sa de til ham: Kjære, spør Gud for oss så vi kan få vite om den ferden vi er ute på, kommer til å lykkes.

6. Presten svarte: Gå i fred! Herren holder øye med dere på ferden.

7. De fem mennene dro videre på sin vei og kom til Lajisj. De så at folket der levde sorgløst på samme vis som sidonierne, rolig og sorgløst. Det var ingen makthaver i landet som gikk dem for nær i noen ting. De var langt borte fra sidonierne og hadde ikke noe å gjøre med andre folk.

8. Da mennene kom tilbake til brødrene sine i Sora og Esjtaol, spurte deres brødre dem: Hvordan har det gått dere?

9. De sa: Kom, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, det er et ypperlig land. Og dere sitter bare og tier? Dryg ikke med å dra av sted, så dere kan komme dit og innta landet!

10. Når dere kommer dit, kommer dere til et sorgløst folk. Landet strekker seg vidt ut til alle sider. Gud har gitt det i deres hånd - et land hvor det ikke er mangel på noen verdens ting!

11. Og seks hundre mann av danittenes ætt, fullt væpnet, brøt opp fra Sora og Esjtaol.

12. De dro opp og slo leir i Kirjat-Jearim i Juda. Derfor har folk kalt dette stedet Dans leir til denne dag. Det ligger vest for Kirjat-Jearim.

13. Derfra dro de over til Efra’ims fjelland og kom til Mikas hus.

14. De fem mennene som hadde dratt av sted til Lajisj-landet for å speide, tok til orde og sa til brødrene sine: Vet dere at i disse husene er det en efod* og husguder og et utskåret bilde og et støpt bilde? Så skjønner dere vel hva dere har å gjøre?

15. Så tok de av fra veien og kom til den unge levittens hus, huset til Mika, og hilste på ham.

16. Men de seks hundre fullt væpnede mennene av Dans stamme sto ved inngangen til porten.

17. De fem mennene som hadde vært og speidet der i landet, gikk opp til huset. Der gikk de inn og tok det utskårne bildet og efoden og husgudene og det støpte bildet, mens presten sto ved inngangen til porten sammen med de seks hundre væpnede mennene.

18. Da nå de fem mennene hadde gått inn i Mikas hus og hadde tatt det utskårne bildet med efoden og husgudene og det støpte bildet, sa presten til dem: Hva er det dere gjør?

19. De sa til ham: Ti stille! Legg hånden på munnen din og kom med oss og vær far og prest for oss! Hva er best for deg, å være prest for én manns hus eller for en hel stamme og ætt i Israel?

20. Da ble presten vel til mote. Han tok efoden og husgudene og det utskårne bildet og ga seg i lag med folkene.

21. Deretter snudde de og dro bort, og de lot barna og buskapen og sine eiendeler være fremst i toget.

22. Da de alt var kommet langt fra Mikas hus, ble mennene i Mikas grend kalt sammen, og de nådde igjen Dans barn.

23. De ropte etter Dans barn. Disse snudde seg og sa til Mika: Hva vil du siden du har kalt folkene dine sammen?

24. Han svarte: Dere har tatt gudene mine som jeg har fått laget, og presten, og så har dere dratt bort. Hva har jeg så igjen? Hvordan kan dere da spørre meg hva jeg vil?

25. Da sa Dans barn til ham: La oss ikke høre ett ord mer fra deg! Ellers kunne rasende menn gå løs på dere, og da ble det døden både for deg og dine.

26. Så dro Dans barn sin vei. Og da Mika så at de var sterkere enn han, snudde han og vendte tilbake til sitt hus.

27. Etter at de hadde tatt gudene som Mika hadde laget, og presten som var hos ham, dro de mot Lajisj. De kom over et folk som levde rolig og sorgløst, og slo dem med sverdets egg. Byen brente de opp.

28. Det var ingen som kom dem til hjelp, for byen lå langt fra Sidon og de hadde ikke forbindelse med noen andre. Byen lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde den opp igjen og bosatte seg der.

29. Og de kalte byen Dan etter sin stamfar Dan, Israels sønn. Før hette den Lajisj.

30. Der satte Dans barn opp det utskårne bildet. Og Jonatan, sønn av Gersjom, Moses’ sønn, og etterkommerne hans var prester for danittenes stamme helt til den dagen da landets innbyggere ble bortført.

31. Det utskårne bildet som Mika hadde laget, hadde de stående hos seg hele den tid Guds hus var i Sjilo.