Dommerne bok 21 BGO

1. Israels menn hadde sverget ved Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter som kone til Benjamin.»

2. Så kom folket til Guds hus, og de ble der for Guds ansikt til kvelden. De løftet sin røst og gråt bittert.

3. De sa: «Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, så det mangler en hel stamme i Israel i dag?»

4. Neste morgen sto folket tidlig opp og bygde et alter der, og de bar fram brennoffer og fredsoffer.

5. Israels barn sa: «Hvem er det blant alle Israels stammer som ikke kom opp til Herren sammen med forsamlingen?» For de hadde avlagt en høytidelig ed om den som ikke kom opp til Herren i Mispa. De hadde sagt: «Han skal sannelig dø.»

6. Israels barn hadde medlidenhet med sin bror Benjamin og sa: «I dag er en stamme blitt hogget av fra Israel.

7. Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til dem som er igjen? For ved Herren har vi sverget at vi ikke skal gi dem våre døtre til koner.»

8. De sa: «Hvilken av Israels stammer er det som ikke kom opp til Herren i Mispa?» Og se, det var ikke én mann som hadde kommet til forsamlingens leir fra Jabesj i Gilead.

9. Da folket ble mønstret, se, da var det ikke én mann der av dem som bodde i Jabesj i Gilead.

10. Så sendte menigheten 12 000 av krigerne sine ut dit. De befalte dem og sa: «Gå av sted! Og dem som bor i Jabesj i Gilead, skal dere slå med sverdets egg, også kvinnene og barna.

11. Dette er hva dere skal gjøre: Enhver av hankjønn og enhver kvinne som har hatt samliv med noen av hankjønn ved å ligge med ham, skal dere fullstendig utslette.»

12. Blant dem som bodde i Jabesj i Gilead, fant de 400 unge kvinner som var jomfruer; de hadde ikke hatt samliv med noen mann ved å ligge med noen av hankjønn. De førte dem til leiren i Sjilo, som er i Kanaans land.

13. Så sendte hele menigheten bud til Benjamins barn, som var ved klippen i Rimmon, og forkynte fred for dem.

14. Samtidig kom Benjamin tilbake. Til dem ga de nå de kvinnene som de hadde reddet livet til i Jabesj i Gilead. Men likevel hadde de ikke funnet mange nok for dem.

15. Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde lagd et tomrom blant stammene i Israel.

16. Da sa de eldste i menigheten: «Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er utryddet?»

17. De sa: «Det må være en arvedel til Benjamins rest, så ikke en hel stamme blir utslettet fra Israel.

18. Men vi kan ikke gi dem koner blant våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kone til Benjamin.»

19. Så sa de: «Det er jo en årlig høytid for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel mot Sikem, og sør for Lebona.»

20. Derfor befalte de Benjamins barn og sa: «Gå og legg dere i bakhold i vingårdene.

21. Vær på vakt! Når Sjilos døtre kommer ut for å opptre med dansene sine, skal dere komme fram fra vingårdene. Hver mann skal ta seg en kone blant Sjilos døtre. Så skal dere dra tilbake til Benjamins land.

22. Når deres fedre eller deres brødre kommer til oss for å klage, da skal vi si til dem: Vær nådige mot dem for vår skyld, for under krigen tok vi ikke en kone til noen av dem. Og det er jo ikke slik at dere selv har gitt dem kvinnene denne gangen, så dere skulle ha gjort dere skyldige i brudd på eden.»

23. Benjamins barn gjorde dette. Blant dem som danset og som de hadde tatt til fange, tok de så mange koner som de selv var. Så dro de av sted og vendte tilbake til sin arvedel, og de bygde opp igjen byene og ble boende i dem.

24. På den tiden dro Israel derfra, hver mann til sin stamme og sin slekt. De dro ut derfra, hver mann til sin arvedel.

25. I de dager var det ingen konge i Israel. Enhver gjorde det som var rett i egne øyne.