Dommerne bok 3 BGO

1. Dette er de folkeslagene som Herren lot være igjen, for at Han ved dem skulle sette Israel på prøve, de som ikke hadde kjent til noen av krigene i Kanaan.

2. Det skjedde bare for at de kommende slekter av Israels barn skulle få kjenne krig, ikke minst de som aldri før hadde kjent det:

3. Det var fem fyrster blant filisterne, alle kanaaneerne, sidonierne og hevittene som bodde på Libanonfjellet, fra Ba’al-Hermonfjellet til Lebo-Hamat.

4. Disse ble igjen, for at Han ved dem skulle sette Israel på prøve, for å kjenne om de ville lyde Herrens bud, som Han hadde gitt deres fedre ved Moses.

5. Slik bodde Israels barn midt blant kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene.

6. De tok deres døtre til koner, og de ga sine døtre til deres sønner. Og de dyrket deres guder.

7. Så gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Ba’alene og Astartene.

8. Derfor ble Herrens vrede opptent mot Israel, og Han overga dem i Kusjan-Risjatajims hånd, Aram-Naharajims konge. Israels barn tjente Kusjan-Risjatajim i åtte år.

9. Da Israels barn ropte til Herren, oppreiste Herren en frelser for Israels barn og frelste dem. Det var Otniel, Kenas’ sønn, og Kalebs yngre bror.

10. Herrens Ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han dro ut i strid, og Herren overga Kusjan-Risjatajim, Arams konge, i hans hånd, og han fikk makt over Kusjan-Risjatajim.

11. Så hadde landet ro i 40 år. Deretter døde Otniel, Kenas’ sønn.

12. Igjen gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øyne. Derfor styrket Herren Eglon, Moabs konge, i forhold til Israel, fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne.

13. Så tok han med seg Ammons barn og Amalek, og de dro av sted og beseiret Israel. De tok Palmebyen i eie.

14. Så tjente Israels barn Eglon, Moabs konge, i 18 år.

15. Men da Israels barn ropte til Herren, oppreiste Herren en frelser for dem. Det var Ehud, benjaminitten Geras sønn, en keivhendt mann. Ved ham sendte Israels barn en gave til Eglon, Moabs konge.

16. Ehud lagde seg et tveegget sverd som var en alen langt, og spente det på seg ved den høyre hoften under klærne.

17. Så førte han gaven til Eglon, Moabs konge. Men Eglon var en meget fet mann.

18. Da Ehud hadde fullført oppdraget med å bære fram gaven, sendte han bort folkene som hadde båret gaven.

19. Men selv vendte han tilbake fra steinbildene i Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ord til deg, konge.» Han sa: «Hysj!» Og alle som tjente ham, gikk ut fra ham.

20. Så kom Ehud inn til ham mens han satt for seg selv ovenpå i sitt kjølige kammer. Så sa Ehud: «Jeg har et ord fra Gud til deg.» Da reiste han seg opp fra stolen.

21. Med venstre hånd tok da Ehud sverdet fra sin høyre side, og stakk det i magen på ham.

22. Til og med skjeftet gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg over bladet. For han dro ikke sverdet ut av magen hans, men innvollene hans kom ut.

23. Så gikk Ehud ut gjennom søylegangen. Dørene til kammeret ovenpå lukket han etter seg og låste dem.

24. Da han hadde gått ut, kom Eglons tjenere for å se. Til deres overraskelse var dørene til kammeret ovenpå låst. Da sa de: «Han er antagelig opptatt med sitt eget i det kjølige rommet.»

25. Så ventet de til de ble urolige, men se, ennå hadde han ikke åpnet dørene til kammeret ovenpå. Derfor tok de nøkkelen og åpnet dem. Og se, der lå deres herre død på gulvet.

26. Men Ehud hadde kommet seg unna mens de ventet, og han hadde allerede kommet forbi steinbildene og hadde flyktet til Se’ira.

27. Da han kom fram, skjedde det at han blåste i basunen på Efraimfjellene. Og Israels barn gikk ned fra fjellene sammen med ham, og han gikk foran dem.

28. Da sa han til dem: «Følg etter meg, for Herren har overgitt deres fiender, moabittene, i deres hånd.» Så dro de ned etter ham, satte vakt ved vadestedene over Jordan, som førte til Moab, og lot ingen få komme over.

29. Den gangen drepte de omkring 10 000 mann fra Moab, alle var kraftige og sterke menn. Ikke én mann slapp unna.

30. Slik ble Moab på den dagen tvunget inn under Israels herredømme. Og landet hadde ro i 80 år.

31. Etter ham kom Sjamgar, Anats sønn, som slo i hjel 600 mann av filisterne med en oksedrivers stav. Også han frelste Israel.