Dommerne bok 3 NB

1. Dette er de folk som Herren lot bli tilbake for å prøve Israel ved dem, alle de israelittene som ikke selv hadde vært med i noen av Kana’ans-krigene,

2. bare for at de kommende slekter i Israel skulle få kjennskap til krig og bli opplært i det, alle de som ikke før hadde vært med:

3. Filistrenes fem fyrster og alle kana’aneerne og sidonierne og hevittene, som bodde på Libanon-fjellene, fra Ba’al-Hermon-fjellet til der hvor veien går til Hamat.

4. Ved dem var det Israel skulle bli satt på prøve, så det kunne kjennes om de ville lyde Herrens bud, som han hadde gitt deres fedre ved Moses.

5. Men da Israels barn nå bodde midt iblant kana’aneerne, hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene,

6. tok de døtrene deres til koner og ga sine døtre til deres sønner og dyrket deres guder.

7. Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Ba’alene og Astarte-bildene.

8. Da ble Herrens vrede opptent mot Israel. Han overga dem i Kusjan-Risatajims hånd, han som var konge i Mesopotamia. Og Israels barn tjente Kusjan-Risatajim i åtte år.

9. Da ropte Israels barn til Herren. Og Herren oppreiste en frelser for Israels barn, og han frelste dem. Det var kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror.

10. Herrens Ånd kom over ham. Han ble dommer i Israel og dro ut i strid, og Herren ga Kusjan-Risatajim, kongen i Mesopotamia, i hans hånd, så han vant over Kusjan-Risatajim.

11. Og landet hadde ro i førti år. Så døde Otniel, Kenas’ sønn.

12. Men Israels barn fortsatte med å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Og Herren ga Eglon, kongen i Moab, makt over Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

13. Han fikk med seg Ammons barn og Amalek og dro ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen.

14. Og Israels barn tjente Eglon, kongen i Moab, i atten år.

15. Da ropte Israels barn til Herren, og Herren oppreiste en frelser for dem, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en keivhendt mann. Israels barn sendte ham en gang med en gave til Eglon, kongen i Moab.

16. Da laget Ehud seg et tveegget, alenlangt sverd og bandt det om seg under klærne på sin høyre side.

17. Så førte han gaven fram til Eglon, kongen i Moab. Men Eglon var en meget fet mann.

18. Da Ehud hadde gitt gaven fra seg, lot han folkene som hadde båret gaven, dra hjem.

19. Men selv snudde han ved avgudene ved Gilgal og lot si: Jeg har et hemmelig ord til deg, konge! Da sa kongen: Hysj! Så gikk de ut alle de som sto hos ham.

20. Og Ehud kom inn til ham, mens han satt alene i sin kjølige sal på taket. Og Ehud sa: Jeg har et ord fra Gud til deg! - Da reiste han seg opp fra stolen.

21. Men Ehud rakte ut sin venstre hånd og tok sverdet fra sin høyre side og stakk det i magen hans.

22. Håndtaket fulgte bladet inn, og fettet lukket til om bladet, for han dro ikke sverdet ut av livet på ham. Det stakk ut på baksiden.

23. Og Ehud gikk ut i forhallen, og han lukket døren til salen hvor han var, og låste den.

24. Og da han var gått ut, kom tjenerne inn. Da de så at døren til salen var låst, sa de: Han har nok et visst ærend i svalkammeret.

25. Og de ventet meget lenge, men han lukket ikke opp døren til salen. Da tok de nøkkelen og lukket opp, og se, deres herre lå død på gulvet.

26. Mens de ga seg tid, slapp Ehud bort. Han var allerede kommet forbi avgudene og kom fram til Se’ira.

27. Da han kom dit, blåste han i hornet på Efra’im-fjellet. Israels barn fulgte ham ned fra fjellet, han gikk selv foran dem.

28. Og han sa til dem: Skynd dere etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd. Så dro de ned etter ham, og de besatte vadestedene over Jordan til Moab og lot ingen komme over.

29. Den gang hogg de ned omkring ti tusen mann av Moab, alle sterke og djerve menn, og ikke én slapp unna.

30. Så ble da Moab på den dagen ydmyket under Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.

31. Etter ham kom Sjamgar, Anats sønn. Han slo seks hundre mann av filistrene med en oksedrivers stav. Også han frelste Israel.