Dommerne bok 5 BGO
1. Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, denne sangen:
2. Fordi fyrstene leder i Israel, fordi folket gir seg selv som offer, lov Herren!
3. Hør, dere konger! Legg øret til, dere fyrster! Jeg, jeg vil synge til Herren. Jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
4. Herre, da Du gikk ut fra Se’ir, da Du skred fram fra Edoms mark, da skalv jorden, og det øste ned fra himlene, også skyene øste ut vann.
5. Fjellene smeltet for Herrens ansikt, dette Sinai, for Herren, Israels Guds ansikt.
6. I Sjamgar, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå landeveiene øde, og de reisende gikk langs krokete sideveier.
7. Krigerne ble borte i Israel, ja, de ble borte, helt til jeg, Debora, sto fram, jeg sto fram som en mor i Israel.
8. De valgte nye guder. Så ble det strid i portene. Ikke et skjold eller et spyd var å se blant 40 000 i Israel.
9. Mitt hjerte slår for Israels høvdinger som ga seg selv som offer sammen med folket. Lov Herren!
10. Syng, dere som rir på hvite eselhopper, som sitter i dommerkappe og som vandrer på veien.
11. Langt borte fra bueskytternes larm, ved vanningsstedene, der skal de på ny fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, de rettferdige gjerningene ved Hans krigere i Israel. Da går Herrens folk ned til portene.
12. Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Reis deg, Barak, og før dine fanger i fangenskap, du Abinoams sønn!
13. Så kom den lille resten ned, folket mot de fornemme. Herren kom ned til min hjelp mot de mektige.
14. Fra Efraim kom de som hadde sine røtter i Amalek. Etter deg, Benjamin, med dine folk, kom høvdinger ned fra Makir og fra Sebulon, de som bærer førerstav.
15. Jissakars fyrster fulgte med Debora, og som Jissakar, så også Barak. Under hans myndighet ble de sendt ned i dalen. Blant Rubens hæravdelinger rådet stor besluttsomhet i hjertet.
16. Hvorfor ble du sittende blant saueinnhegningene for å høre fløytelyden for småfeet? Rubens hæravdelinger har av hjertet store rådslagninger.
17. Gilead ble igjen på den andre siden av Jordan, og hvorfor ble Dan værende på skipene? Asjer forble ved havets strand og holdt seg ved sine innløp.
18. Sebulon er et folk som våget sitt liv like til døden. Det samme gjorde Naftali på slagmarkens høyder.
19. Kongene kom og stred, så stred kongene fra Kanaan i Ta’anak, ved Megiddos vann. Ikke noe bytte av sølv tok de.
20. Fra himlene stred de. Fra sine baner stred stjernene mot Sisera.
21. Vannflommen fra Kisjon skylte dem bort, den eldgamle elv fra Kisjon. Å, min sjel, gå fram med styrke!
22. Så tordnet hestenes hover i galopp, hans gangere i galopp.
23. «Forbann Meros!» sa Herrens Engel. «Forbann inderlig dem som bor der, for de kom ikke til hjelp for Herren, for å hjelpe Herren mot de mektige.»
24. Velsignet blant kvinner er Jael, kenitten Hebers kone. Velsignet er hun blant kvinner som bor i telt.
25. Han ba om vann, og hun ga ham melk. Hun kom med fløte i en nydelig bolle.
26. Hun rakte hånden sin mot teltpluggen, sin høyre hånd mot arbeiderens hammer. Hun slo Sisera og gjennomboret hans hode. Hun knuste det og drev den gjennom hans tinning.
27. Ved hennes føtter sank han sammen, han falt og lå livløs. Ved hennes føtter sank han sammen, han falt. Der han sank sammen, der falt han død om.
28. Siseras mor så gjennom vinduet, og ropte med skjærende røst gjennom gitteret: «Hvorfor går det så lenge før hans vogn kommer? Hvorfor drøyer det med lyden av hjulene fra hans vogn?»
29. De vise blant hennes hoffdamer svarte henne, ja, hun svarte sin egen tale:
30. «Finner de ikke byttet og deler det? Til hver mann en kvinne eller to, til Sisera et krigsbytte av fargede plagg, et bytte av plagg som er brodert og farget, to stykker av farget broderi som plyndreren kan ha om halsen?»
31. La på denne måten alle Dine fiender gå fortapt, Herre! Men la dem som elsker Ham, være som solen når den kommer fram i hele sin styrke. Så hadde landet ro i 40 år.