Dommerne bok 6 BGO

1. Så gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øyne. Derfor overga Herren dem i Midjans hånd i sju år.

2. Midjan fikk makt over Israel. På grunn av midjanittene lagde Israels barn huler, grotter og festningsverk i fjellene.

3. Hver gang Israel hadde sådd, kom midjanittene. Også amalekittene og folket fra Østen kom opp mot dem.

4. De dro til felts mot dem og ødela avlingen i landet helt til Gaza. De lot ingenting bli igjen som Israel kunne leve av, ikke en eneste sau, okse eller esel.

5. For de pleide å komme opp med buskapen sin og teltene sine, og de kom tallrike som gresshopper; verken de eller kamelene deres kunne telles. De kom inn i landet for å ødelegge det.

6. Slik ble Israel helt utarmet på grunn av midjanittene. Da ropte Israels barn til Herren.

7. Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene, skjedde det:

8. Herren sendte en profet til Israels barn. Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg førte dere opp fra Egypt og tok dere ut av slavehuset.

9. Jeg fridde dere ut fra egypternes grep og ut av grepet til alle undertrykkerne deres. Jeg drev dem bort fra deres ansikt og ga dere landet deres.

10. Jeg sa også til dere: Jeg er Herren deres Gud. Frykt ikke for amorittenes guder når dere bor i landet deres. Men dere har ikke lydt Min røst.’»

11. Herrens Engel kom og satte seg under terebintetreet i Ofra, det som tilhørte abieseritten Joasj. Hans sønn, Gideon, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.

12. Herrens Engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du mektige kriger!»

13. Da sa Gideon til Ham: «Herre, hør på meg! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Og hvor er alle Hans underfulle gjerninger, de våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Førte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.»

14. Da vendte Herren seg til ham og sa: «Gå av sted, så sterk som du er, og du skal frelse Israel fra midjanittenes hånd. Har Jeg ikke sendt deg?»

15. Da sa han til Ham: «Å, min Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Sannelig, min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den ringeste i min fars hus.»

16. Herren sa til ham: «Sannelig, Jeg skal være med deg, og du skal slå midjanittene ned som én mann.»

17. Da sa Gideon til Ham: «Hvis jeg virkelig har funnet nåde i Dine øyne, så gi meg da et tegn på at det er Du som taler til meg.

18. Jeg ber Deg, dra ikke bort herfra før jeg kommer til Deg med offergaven min og setter det fram for Ditt ansikt.» Og Han sa: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»

19. Så gikk Gideon inn og lagde i stand et kje og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og han helte suppen i en gryte. Alt tok han med ut til Ham under terebintetreet og satte det fram.

20. Da sa Guds Engel til ham: «Ta kjøttet og det usyrede brødet og legg det her på berget! Så skal du helle suppen utover.» Og han gjorde det.

21. Så rakte Herrens Engel ut enden av staven Han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet. Da steg det opp ild fra berget og fortærte kjøttet og det usyrede brødet. Og Herrens Engel dro bort fra ham.

22. Gideon innså at Han var Herrens Engel. Derfor sa Gideon: «Å, Herre Herre! For jeg har sett Herrens Engel ansikt til ansikt.»

23. Da sa Herren til ham: «Fred være med deg. Frykt ikke, du skal ikke dø.»

24. Så bygde Gideon et alter for Herren der, og han kalte det «Herren er fred». Helt til denne dag står det der i abieserittenes Ofra.

25. Samme natt skjedde det at Herren sa til ham: «Ta den unge oksen til din far, den andre oksen som er sju år gammel, og riv ned alteret for Ba’al, det som din far har, og hogg ned Asjerapælen som står ved siden av det.

26. Du skal bygge et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen, slik det er forordnet, og ta den andre oksen og bære den fram som brennoffer med veden fra Asjerapælen som du skal hogge ned.»

27. Så tok Gideon med seg ti menn av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han hadde så stor frykt for sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke gjøre det om dagen, men gjorde det om natten.

28. Da mennene i byen sto tidlig opp om morgenen, se, der lå Ba’als alter nedrevet. Asjerapælen som hadde stått ved siden av det, var hogget ned, og den andre oksen var ofret på alteret som var bygd.

29. Da sa de til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Og da de hadde undersøkt og spurt seg for, sa de: «Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.»

30. Så sa mennene i byen til Joasj: «Kom ut hit med sønnen din! Han skal dø, for han har revet ned Ba’als alter, og han har hogd ned Asjerapælen som sto ved siden av det.»

31. Men Joasj sa til alle som sto rundt ham: «Vil dere stride for Ba’al? Vil dere frelse ham? Den som vil stride for ham, skal dø før i morgen tidlig! Hvis han er gud, kan han stride for seg selv, siden alteret hans er blitt revet ned!»

32. Den dagen kalte de derfor Gideon for Jerubba’al og sa: «La Ba’al stride mot ham, for han har revet ned alteret hans.»

33. Så samlet alle midjanittene, amalekittene og folket fra øst seg, og de dro over og slo leir på Jisre’elsletten.

34. Men Herrens Ånd kom over Gideon. Så blåste han i basunen, og abieserittene samlet seg og fulgte etter ham.

35. Han sendte utsendinger omkring i hele Manasse, og de samlet seg også og fulgte etter ham. Han sendte også utsendinger til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.

36. Så sa Gideon til Gud: «Hvis Du vil frelse Israel ved min hånd, slik Du har sagt,

37. se, da legger jeg denne ullfellen på treskeplassen. Hvis det er dugg bare på ullfellen og det er tørt overalt på marken, da vet jeg at Du vil frelse Israel ved min hånd, slik Du har sagt.»

38. Og slik skjedde det. Da han sto tidlig opp neste morgen og klemte på ullfellen, krystet han dugg ut av ullfellen, en hel skål full av vann.

39. Da sa Gideon til Gud: «La ikke din vrede bli opptent mot meg, men la meg tale bare én gang til. Jeg ber Deg, la meg prøve bare én gang til med ullfellen! La nå bare ullfellen være tørr, men la det være dugg overalt på marken!»

40. Og Gud gjorde det slik den natten. Bare ullfellen var tørr, men det var dugg overalt på marken.