Klagesangene 2 BGO

1. Se hvordan Herren omslutter Sions datter med sin vredes skyer! Han kastet Israels skjønnhet ned fra Himmelen til jorden, Han husket ikke på sin fotskammel på sin vredes dag.

2. Herren har ødelagt og har ikke hatt medynk med noen av Jakobs bosteder. I sin vrede har Han revet ned festningsverkene til Judas datter og slått dem til jorden. Han har vanhelliget kongeriket og hennes fyrster.

3. I sin brennende vrede har Han hogd av hvert horn i Israel. Han trakk sin høyre hånd tilbake da fienden nærmet seg. Han har flammet opp mot Jakob lik en brennende ild som fortærer alt rundt omkring.

4. Han står som en fiende med spent bue. Som en motstander har Han med sin høyre hånd slått i hjel alle som var en lyst for øyet. I Sions datters telt har Han utøst sin harme som ild.

5. Herren er blitt som en fiende. Han har ødelagt Israel. Han har ødelagt alle hennes borger, lagt hennes festningsverker i ruiner og latt det bli mye sukk og klage i Judas datter.

6. Han har øvet vold mot sin hytte, som om det var en hage. Han har lagt sitt forsamlingssted i ruiner. Herren har latt de fastsatte høytidene og sabbatene bli glemt i Sion. I sin brennende harme har Han vraket både konge og prest.

7. Herren har forkastet sitt alter, Han har oppgitt sin helligdom. Borgmurene hennes har Han overgitt i fiendens hånd. De ropte høyt i Herrens hus, som på høytidsdagen.

8. Herren satte seg fore å ødelegge muren til Sions datter. Han strakk ut målesnoren. Han dro ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot Han festningsvollen og muren klage. De lå sammen, forfalt.

9. Hennes porter har sunket til jorden. Han har ødelagt og sprengt hennes bommer. Hennes konge og fyrster bor blant folkeslagene. Loven lyder ikke mer, og hennes profeter får ikke noe syn fra Herren.

10. De eldste hos Sions datter sitter tause på jorden. De kaster støv på hodet og kler seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer bøyer hodet til jorden.

11. Mine øyne tæres bort av tårer. Mitt indre er i opprør. Min galle er utøst på jorden siden mitt folks datter blir knust, siden småbarna og spedbarna ligger kraftløse på torgene i byen.

12. De roper til sine mødre: «Hvor er korn og vin?» De lå kraftløse og nedslåtte på byens torg, de oppga ånden i sine mødres fang.

13. Hvordan skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne deg med, så jeg kan trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt sammenbrudd er mektig som havet. Hvem kan lege deg?

14. Dine profeter har sett falske og tomme syner for deg. De avslørte ikke din misgjerning, så dine bortførte fanger kunne vende tilbake. Nei, byrdene de så for deg, var falske og forførende.

15. Alle som går forbi, slår hendene sammen. De spotter og rister på hodet over Jerusalems datter: «Er dette den byen som er kalt den fullkomne skjønnheten, hele jordens fryd?»

16. Alle dine fiender gaper mot deg, spotter og skjærer tenner. De sier: «Vi har ødelagt henne! Sannelig, dette er den dagen vi har ventet på. Vi har nådd den, vi har sett den!»

17. Herren har gjort det Han hadde planlagt. Han har oppfylt sitt Ord, det Han tidligere ga befaling om. Han har revet ned og ikke vist skånsel. Han lot fienden glede seg over deg. Han har opphøyet dine motstanderes horn.

18. Deres hjerte roper til Herren. «Du, Sions datters mur, la tårene renne som en bekk dag og natt! Unn deg ingen ro! La ikke dine øyne få hvile!

19. Stå opp, rop ut i natten, når nattevaktene begynner. Utøs ditt hjerte som vann for Herrens ansikt! Løft dine hender fram for Hans ansikt for dine små barns liv. De faller utmattet av sult på alle gatehjørner.»

20. Se, Herre, se etter! Mot hvem har Du gjort dette? Skal kvinnene ete sin egen livsfrukt, de små barna de bærer i hendene? Skal prest og profet bli slått i hjel i Herrens helligdom?

21. Ung og gammel ligger på gatene. Mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du slo dem i hjel på Din vredes dag, Du har slaktet og ikke vist skånsel.

22. Som til en høytidsdag sammenkalte du redsler fra alle kanter. På Herrens vredes dag fikk ingen slippe unna eller overleve. Dem jeg har båret i hendene og oppfostret, de er utslettet av min fiende.