Tredje Mosebok 22 N78BM

1. Herren talte til Moses og sa:

2. Si til Aron og hans sønner at de skal være varsomme med de hellige gaver som israelittene vier til meg, så de ikke vanhelliger mitt hellige navn. Jeg er Herren.

3. Du skal si til dem: Dersom noen av deres etterkommere, nå eller i fremtiden, kommer nær de hellige gaver som israelittene vier til Herren, mens han er uren, skal han utryddes og fjernes fra mitt åsyn. Jeg er Herren.

4. Ingen av Arons etterkommere som har hudsykdom eller utflod, skal spise av de hellige gaver før han er blitt ren. Det skal heller ikke den som rører ved noen som er blitt uren ved lik, eller den det går sæd fra,

5. eller den som rører ved noe krypdyr som en blir uren ved, eller ved et menneske som en på en eller annen måte blir uren ved.

6. Den som rører ved noe slikt, er uren til kvelden, og han skal ikke spise av de hellige gaver før han har badet.

7. Når solen går ned, er han ren. Deretter kan han spise av de hellige gaver, for det er hans mat.

8. Dyr som er selvdøde eller ihjelrevet, skal han ikke spise, for da blir han uren. Jeg er Herren.

9. De skal holde seg til det jeg har bestemt, så de ikke fører synd over seg og dør fordi de vanhelliger det som er hellig. Jeg er Herren, som helliger dem.

10. Ingen uvedkommende skal spise det som er hellig. Den som har tilhold hos presten eller er leiekar hos ham, skal ikke smake det.

11. Men når en prest kjøper en trell for penger, da kan trellen spise av det hellige. Likeså kan de som er født i hans hus, spise av hans mat.

12. Når en prestedatter gifter seg med en mann som ikke er av presteslekt, må hun ikke spise av de hellige gaver.

13. Men blir hun enke eller skilt fra sin mann og ikke har barn, og hun så vender tilbake til sin fars hus, da kan hun spise av sin fars mat som i sin ungdom. Men ingen uvedkommende skal spise av den.

14. Når en mann av vanvare spiser noe hellig, skal han gi presten vederlag og legge til en femtedel.

15. Prestene skal ikke vanhellige de hellige gaver som israelittene gir til Herren,

16. og således føre synd og skyld over folket, når de spiser deres hellige gaver. For jeg er Herren, som helliger dem.

17. Herren talte til Moses og sa:

18. Si til Aron og hans sønner og til alle israelittene: Når en israelitt eller en av innflytterne i Israel bærer fram et offer, enten det er et løfteoffer eller et frivillig offer de bærer fram for Herren som brennoffer,

19. da må dere gjøre det slik at Herren kan ha behag i dere: Det skal være en lyteløs okse, vær eller geitebukk.

20. Noe som det er lyte på, må dere ikke ofre; for da har Herren ikke behag i dere.

21. Når noen bærer fram for Herren et måltidsoffer av storfeet eller småfeet, enten for å oppfylle et løfte eller for å bringe et frivillig offer, da må dyret være uten lyte, om Herren skal ha behag i ham. Det må ikke finnes lyte på det.

22. Dere skal ikke bære fram for Herren et dyr som er blindt eller har brukket et ben eller har sår eller lider av byller, skabb eller annet utslett. Dere skal ikke legge ildoffer av slike dyr på alteret for Herren.

23. En okse eller sau som har for lange eller for korte lemmer, kan du ofre som frivillig offer, men som løfteoffer blir de ikke vel mottatt av Herren.

24. Dyr som er gjeldet, enten pungen er klemt eller knust, revet eller skåret, skal dere ikke bære fram for Herren. Slike dyr må dere ikke ofre i deres land.

25. Heller ikke skal dere kjøpe slike dyr av utlendinger og bære dem fram som mat for deres Gud. Dyrene er skadet, det er lyte på dem. For deres skyld blir dere ikke mottatt av Herren.

26. Herren talte til Moses og sa:

27. Når en kalv eller et lam eller et kje blir født, skal de følge moren i sju dager. Men fra den åttende dagen av blir de vel mottatt som ildoffer for Herren.

28. Dere skal ikke slakte en ku og dens kalv eller en sau og dens lam på samme dag.

29. Når dere bærer fram et takkoffer til Herren, skal dere gjøre det slik at Herren kan ha behag i dere.

30. Dere skal spise det samme dagen og ikke la noe av det bli liggende til neste morgen. Jeg er Herren.

31. Så hold da mine bud og lev etter dem. Jeg er Herren.

32. Dere må ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg vil bli holdt hellig blant israelittene. Jeg er Herren, som helliger dere.

33. Det var jeg som førte dere ut av Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren.