Tredje Mosebok 27 N78BM

1. Herren talte til Moses og sa:

2. Si til israelittene: Når noen gir et høytidelig løfte om å vie et menneske til Herren, skal løsesummen fastsettes slik:

3. En mann som er mellom tjue og seksti år, skal verdsettes til femti sekel sølv etter helligdommens vekt.

4. En kvinne skal verdsettes til tretti sekel.

5. Et menneske som er mellom fem og tjue år, skal verdsettes til tjue sekel dersom det er en gutt, og til ti sekel dersom det er en pike.

6. Er det et barn mellom en måned og fem år, skal verdien på en gutt være fem sekel sølv og på en pike tre sekel sølv.

7. De som er seksti år eller mer, skal verdsettes til femten sekel dersom det er menn, og til ti sekel dersom det er kvinner.

8. Er noen så fattig at han ikke kan betale disse pengene, skal han stilles fram for presten, og presten skal verdsette ham. Presten skal sette verdien etter det han har råd til, han som gav løftet.

9. Gjelder løftet slike dyr som kan ofres til Herren, skal alt en gir av dem, være hellig.

10. En må ikke bytte det eller gi et annet dyr isteden, verken et godt dyr for et dårlig eller et dårlig for et godt. Bytter en likevel et dyr med et annet, skal de begge regnes for hellige.

11. Gjelder løftet et urent dyr, et av dem som ikke kan ofres til Herren, skal det føres fram for presten.

12. Og presten skal verdsette det etter som det er, godt eller dårlig. Den verdi som presten fastsetter, skal det ha.

13. Vil eieren innløse det, skal han legge en femtedel til verdien.

14. Når noen vier sitt hus til Herren, skal presten verdsette det etter som det er, godt eller dårlig. Den verdi som presten fastsetter, skal stå ved makt.

15. Vil den som har viet sitt hus, innløse det, skal han betale en femtedel mer enn det er verdsatt til. Da blir det hans.

16. Når noen vier et stykke av sin odelsjord til Herren, retter verdien seg etter mengden av såkorn: til en homer bygg svarer femti sekel sølv.

17. Vier han jorden fra frigivelsesåret av, skal den fastsatte verdi gjelde fullt ut.

18. Men er det etter frigivelsesåret han vier jorden, skal presten regne ut verdien etter de år som er igjen til neste frigivelsesår, og prisen skal settes ned tilsvarende.

19. Vil den som har viet et stykke jord, innløse det, skal han legge en femtedel til verdien. Da er det hans for godt.

20. Men innløser han ikke jordstykket, eller selger han det til en annen, kan det ikke innløses mer.

21. Når det gis fri i frigivelsesåret, skal det være viet til Herren, likesom bannlyst jord. Presten skal få det i eie.

22. Når noen kjøper et jordstykke som ikke har hørt til hans odelsjord, og vier det til Herren,

23. skal presten regne ut verdien etter den tid som er igjen til neste frigivelsesår, og mannen skal betale pengene samme dag. De skal være viet til Herren.

24. I frigivelsesåret faller jorden tilbake til selgeren, han som har odelsretten.

25. All verdsetting skal være i den vekt som brukes ved helligdommen, der en sekel er tjue gera.

26. Førstefødte dyr i buskapen må ingen vie. Som førstefødte hører de Herren til. Enten det er storfe eller småfe, hører de Herren til.

27. Er det urene dyr, skal en løse dem inn etter verdien og legge til en femtedel. Blir de ikke innløst, skal de selges for verdien.

28. Når en mann vier noe av alt det han eier, til Herren som bannlyst gods, enten det er folk eller fe eller odelsjord, da må det ikke selges eller innløses. Alt som er bannlyst, er høyhellig og hører Herren til.

29. Et menneske som er bannlyst, kan ikke innløses. Det skal drepes.

30. All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører Herren til. Den er viet til Herren.

31. Vil en mann løse inn noe av tienden, skal han legge til en femtedel.

32. All tiende av storfe og småfe, av alt som går under gjeterens stav, hvert tiende dyr, skal være viet til Herren.

33. En skal ikke se etter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det. Blir det byttet i et annet, skal begge dyr være hellige, og de kan ikke løses.

34. Dette er de bud som Herren gav Moses på Sinai-fjellet og bød ham å kunngjøre for israelittene.