Tredje Mosebok 5 NB

1. Når noen synder, idet han hører et offentlig påbud om å vitne, og er i stand til å vitne om noe som han enten har sett eller er blitt vitende om, men likevel ikke gir opplysning om det, da ligger det en misgjerning på ham.

2. Eller når noen uten å vite det rører ved noe urent, enten det er åtselet av et urent, vilt dyr eller åtselet av et urent husdyr eller åtselet av et urent kryp, da er han blitt uren og har ført skyld over seg,

3. eller når han uten å vite det rører ved et menneskes urenhet, hvilken som helst urenhet som han selv blir uren ved, og han siden får vite det og kjenner seg skyldig,

4. eller når noen uten å sanse seg sverger tankeløst med sine lepper at han vil gjøre noe, enten ondt eller godt, hva det så kan være et menneske tankeløst sverger på - når han blir klar over det, da står han skyldig.

5. Når noen altså har ført skyld over seg ved noe av dette, skal han bekjenne den synden han har begått,

6. og han skal bære fram for Herren et skyldoffer for den synden han har gjort. Det skal være et hunndyr av småfeet, en sau eller en geit til syndoffer. Og presten skal gjøre soning for ham for hans synd.

7. Men dersom han ikke har råd til en sau, da skal han som har syndet, bære fram som skyldoffer for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer.

8. Han skal føre dem fram til presten. Presten skal først ofre den som er til syndoffer, han skal vri hodet av den like over nakken, men uten å rive det av.

9. Så skal han stenke av syndofferets blod på alterets vegg. Det som er til overs av blodet, skal presses ut ved alterets fot. Det er et syndoffer.

10. Den andre fuglen skal han ofre som brennoffer, slik dette er foreskrevet. Og presten skal gjøre soning for ham for den synden han har gjort seg skyldig i, så han får forlatelse.

11. Men dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, så skal han som offergave for sin synd bære fram tiendedelen av en efa fint mel som syndoffer. Han skal ikke ha olje på det og ikke legge virak til, for det er et syndoffer.

12. Han skal bære det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som påminningsoffer og brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer. Det er et syndoffer.

13. Og presten skal gjøre soning for ham for den synden han har gjort i et eller annet av dette, så han får forlatelse. Resten av offeret skal tilhøre presten på samme måte som ved matofferet.

14. Og Herren talte til Moses og sa:

15. Når noen bærer seg troløst at og av vanvare forsynder seg mot noen av Herrens hellige ting, da skal han som skyldoffer for sin synd ofre til Herren en vær uten lyte av sitt småfe, en som etter din verdsetting er verd minst to sekel i sølv etter helligdommens sekel.

16. Og det hellige som han har forsyndet seg mot, skal han gi vederlag for, og han skal legge til femtedelen og gi det til presten. Og presten skal gjøre soning for ham med skyldofferværen, så han får forlatelse.

17. Når noen uten å vite det synder mot et av Herrens bud og gjør noe som han har forbudt å gjøre, og han slik har ført skyld over seg og det ligger misgjerning på ham,

18. da skal han som skyldoffer føre fram for presten en vær uten lyte av sitt småfe, etter din verdsetting. Og presten skal gjøre soning for ham for den synden han har gjort uten å vite om det, så han får forlatelse.

19. Det er et skyldoffer, han er blitt skyldig for Herren.

20. Og Herren talte til Moses og sa:

21. Når noen synder og farer troløst fram mot Herren, idet han lyver for sin neste om noe som er ham betrodd eller overlatt til ham, eller om noe han har røvet, eller om han med vold har tatt noe fra sin neste,

22. eller om han har funnet noe som var mistet, og lyver om det, eller han sverger falskt om noe av alt det et menneske kan forsynde seg med -

23. da skal den som har syndet på denne måten og ført skyld over seg, gi tilbake det han har røvet eller tatt med vold, eller det som var ham betrodd, eller det som var mistet og som han har funnet,

24. eller hva det kan være som han har sverget falskt om. Han skal godtgjøre det med dets fulle verdi, og enda legge til femtedelen. Han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer fram sitt skyldoffer.

25. Og til bot for sin synd skal han føre fram til presten et skyldoffer for Herren: en vær uten lyte av sitt småfe, etter din verdsetting.

26. Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får forlatelse, hva han så har gjort og ført skyld over seg med.