Tredje Mosebok 7 BGO

1. Dette er loven om skyldofferet, det er høyhellig:

2. På det stedet der de slakter brennofferet, skal de også slakte skyldofferet. Blodet av det skal stenkes rundt om hele alteret.

3. Alt fettet fra det skal han komme fram med. Fetthalen og fettet som dekker innvollene,

4. begge nyrene og fettet som er på dem ved hoftene, og fettlappen som er festet til leveren over nyrene, skal han ta bort.

5. Presten skal la alt dette gå opp i røyk på alteret som et matoffer til Herren. Det er et skyldoffer.

6. Enhver av hankjønn blant prestene kan spise det. Det skal spises på et hellig sted. Det er høyhellig.

7. Skyldofferet er som syndofferet; det er én lov som gjelder for dem begge: Den presten som gjør soning med det, skal ha det.

8. Presten som kommer fram med et brennoffer for noen, den presten skal selv ha huden av brennofferet han har kommet fram med.

9. Også hvert grødeoffer som er bakt i en ovn, og alt som er lagd i stand i en panne eller på en plate, skal tilhøre den presten som kommer fram med det.

10. Ethvert grødeoffer, enten det er blandet med olje eller det er tørt, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene skal ha like mye som den andre.

11. Dette er loven om ofringen av fredsoffer som han skal komme fram til Herren med:

12. Hvis han kommer fram med det som et takkoffer, da skal han sammen med takkofferet komme fram med usyrede kaker blandet med olje, usyrede brødleiver smurt med olje eller kaker av blandet mel, sammen med olje.

13. Sammen med takkofferet som fredsoffer skal han komme fram med syret brød som sin offergave.

14. Fra dette skal han komme fram med en kake fra hver offergave som en gave til Herren. Det skal tilhøre den presten som stenker blodet fra fredsofferet.

15. Kjøttet av fredsofferet som bæres fram til takkoffer, skal spises samme dag som det blir ofret. Han skal ikke la noe bli igjen til neste morgen.

16. Men hvis det offeret han kommer fram med, er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises samme dag som han kommer fram med offeret sitt. Men neste dag kan også det som er til overs av det, spises.

17. Den tredje dagen må det som er til overs av offerkjøttet, brennes med ild.

18. Hvis noe av kjøttet fra fredsofferet hans likevel spises på den tredje dagen, skal det ikke finne velbehag. Han som kommer fram med det, får det ikke tilregnet. Det skal være urent, og den som spiser av det, skal bære sin misgjerning.

19. Det kjøttet som kommer nær noe urent, skal ikke spises. Det skal brennes opp med ild. Når det gjelder annet kjøtt, kan alle som er rene, spise slikt kjøtt.

20. Men den som spiser kjøtt fra et fredsoffer som tilhører Herren mens han er uren, han skal utryddes av sitt folk.

21. Og en som rører ved noe urent, enten menneskelig urenhet, et urent dyr, eller hva som helst avskyelig og urent, og som deretter spiser kjøtt av et fredsoffer som tilhører Herren, han skal utryddes av sitt folk.»

22. Herren talte til Moses og sa:

23. «Tal til Israels barn og si: Fettet av okse, sau eller geit skal dere ikke spise.

24. Og fettet fra et selvdødt dyr og fettet av et ihjelrevet dyr kan brukes til hva som helst. Men du må ikke spise av det.

25. For hver den som spiser fettet av et dyr som mennesker kommer fram med som matoffer til Herren og spiser av det, skal utryddes av sitt folk.

26. Dere skal ikke spise blod hvor dere enn bor, verken av fugl eller av dyr.

27. Enhver som spiser noe slags blod, han skal utryddes av sitt folk.»

28. Så talte Herren til Moses og sa:

29. «Tal til Israels barn og si: Den som kommer fram med et fredsoffer til Herren, skal føre fram offergaven sin til Herren av fredsofferet sitt.

30. Hans egne hender skal føre fram matofferet til Herren. Fettet sammen med brystet skal han føre fram, så brystet kan løftes som et løfteoffer for Herrens ansikt.

31. Presten skal la fettet gå opp i røyk på alteret, men brystet skal tilhøre Aron og hans sønner.

32. Også det høyre låret skal dere gi presten som en gave fra fredsofferet deres.

33. Den blant Arons sønner som kommer fram med blodet fra fredsofferet og fettet, skal ha det høyre låret som sin del.

34. For brystet av løfteofferet og låret av gaven har Jeg tatt fra Israels barn, fra fredsofrene deres, og Jeg har gitt alt dette til presten Aron og hans sønner fra Israels barn, som en evig lov.»

35. Dette er den innviede delen som Aron og hans sønner skal ha fra Herrens matoffer, den som ble gitt den dagen de ble stilt fram for å være prester for Herren.

36. På den dagen Herren salvet dem, befalte Han at dette skulle gis dem av Israels barn, som en evig lov for hele etterslekten.

37. Dette er loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofrene og fredsofferet,

38. som Herren bød Moses på Sinaifjellet, den dagen Han befalte Israels barn å komme fram med offergavene sine til Herren i Sinaiørkenen.