Lukas’ evangelium 1 N11BM

1. Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss,

2. slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet.

3. Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos,

4. så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i.

5. I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

6. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter.

7. Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og begge var nå langt oppe i årene.

8. En dag gjorde Sakarja tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift.

9. De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse.

10. Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor og ba.

11. Da viste en Herrens engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret.

12. Sakarja ble slått av redsel da han så dette.

13. Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.

14. Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født,

15. for han skal være stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd.

16. Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud.

17. Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.»

18. Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene.»

19. Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet.

20. Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.»

21. Imens ventet folket på Sakarja. De undret seg over at han ble så lenge inne i tempelet.

22. Da han kom ut, kunne han ikke tale med dem, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Han kunne bare gi tegn til dem; han var og ble stum.

23. Da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem.

24. En tid etter ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte fra folk i fem måneder.

25. «Dette har Herren gjort for meg», sa hun. «Nå har han sett til meg og tatt bort min vanære blant folk.»

26. Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret,

27. til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria.

28. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»

29. Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety.

30. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.

31. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.

32. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.

33. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»

34. Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»

35. Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.

36. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned.

37. For ingen ting er umulig for Gud.»

38. Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

39. Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda

40. hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne.

41. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd

42. og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv.

43. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?

44. For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.

45. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»

46. Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,

47. og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.

48. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

49. for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.

50. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham.

51. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

52. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave.

53. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.

54. Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn

55. slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.»

56. Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.

57. Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn.

58. Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne.

59. På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren,

60. men moren svarte: «Nei, han skal hete Johannes.»

61. «Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet», svarte de.

62. Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete.

63. Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret,

64. men i det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å lovprise Gud.

65. Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt.

66. Alle som hørte dette, tok det til hjertet og spurte: «Hva skal det vel bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham.

67. Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd. Han talte profetiske ord og sa:

68. «Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det.

69. Han har oppreist for oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus,

70. slik han lovet fra gammel tid ved munnen til sine hellige profeter:

71. å frelse oss fra våre fiender og fra hånden til alle dem som hater oss.

72. Han viste miskunn mot våre fedre og husket på sin hellige pakt,

73. den ed han ga som løfte til Abraham, vår far,

74. så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel, kan tjene ham for hans ansikt

75. i renhet og rettferd alle våre dager.

76. Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier

77. og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt,

78. for vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang

79. og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.»

80. Og gutten vokste og ble sterk i ånden. Han holdt til i ødemarken, helt til den dagen han skulle stå fram for Israel.