Lukas’ evangelium 10 N11BM

1. Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke.

2. Og han sa til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.

3. Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver.

4. Ta ikke med dere pengepung, ikke veske og ikke sko. Stans ikke på veien for å hilse på folk.

5. Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: ‘Fred være med dette hjemmet!’

6. Og bor det et fredens menneske der, skal freden deres hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv.

7. Bli boende der i huset og spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er verd sin lønn. Flytt ikke fra hus til hus!

8. Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det de setter fram for dere!

9. Helbred de syke der og si: ‘Guds rike er kommet nær til dere!’

10. Men når dere kommer inn i en by der de ikke tar imot dere, så gå ut på gatene og si:

11. ‘Selv støvet vi har fått på føttene i byen deres, kan dere beholde, vi børster det av oss. Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nær.’

12. Jeg sier dere: På dommens dag skal Sodoma slippe lettere enn den byen.

13. Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyros og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om og sittet i sekk og aske.

14. Men Tyros og Sidon skal slippe lettere i dommen enn dere.

15. Og du, Kapernaum – skal du bli opphøyd til himmelen? Nei, til dødsriket skal du støtes ned!

16. Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.»

17. De syttito kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn!»

18. Da sa han til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.

19. Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere.

20. Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!»

21. I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje.

22. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»

23. Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser!

24. For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»

25. Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

26. «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?»

27. Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»

28. Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.»

29. Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?»

30. Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød.

31. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi.

32. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi.

33. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham.

34. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham.

35. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’

36. Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?»

37. Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

38. Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham {{i huset sitt.}}

39. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord.

40. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.»

41. Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.

42. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»