Lukas’ evangelium 11 N11BM

1. En gang var han et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.»

2. Han svarte: «Når dere ber, skal dere si: Far! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme.

3. Gi oss hver dag vårt daglige brød.

4. Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og la oss ikke komme i fristelse.»

5. Så sa han til dem: «Sett at en av dere går til en venn midt på natten og ber ham: ‘Kjære, lån meg tre brød!

6. En venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham.’

7. Tror dere han da vil svare der innefra: ‘Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt, og både barna og jeg er i seng. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.’

8. Nei, sier jeg dere: Om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps skyld, vil han i alle fall gjøre det fordi han er så pågående, og gi ham alt han trenger.

9. Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.

10. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.

11. Finnes det en far blant dere som vil gi sønnen sin en orm når han ber om en fisk,

12. eller gi ham en skorpion når han ber om et egg?

13. Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!»

14. En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg.

15. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.»

16. Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham.

17. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus.

18. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut.

19. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere.

20. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.

21. Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred.

22. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet.

23. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.

24. Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’

25. Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet.

26. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»

27. Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.»

28. Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»

29. Da det nå samlet seg stadig flere om ham, tok han igjen til orde: «Denne slekten er en ond slekt. Den krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.

30. For slik Jona ble et tegn for innbyggerne i Ninive, slik skal Menneskesønnen bli det for denne slekten.

31. Dronningen fra landet i sør skal stå fram i dommen sammen med mennene i denne slekten og dømme dem. For hun kom helt fra jordens ytterste grenser for å lytte til Salomos visdom – og her er mer enn Salomo!

32. Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona!

33. Ingen tenner en oljelampe og setter den i kjelleren eller under et kar. Nei, man setter den på holderen, så de som kommer inn, kan se lyset.

34. Øyet er kroppens lampe. Når øyet ditt er friskt, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men er øyet ditt sykt, er det fordi det er mørkt i kroppen.

35. Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke!

36. Er nå alt i kroppen din lys og ingen del av den mørk, da blir alt lyst, som når en lampe lyser på deg med sine stråler.»

37. Da han hadde talt, var det en fariseer som innbød ham til å spise hos seg, og han ble med inn og tok plass ved bordet.

38. Fariseeren ble forbauset da han så at Jesus ikke helte vann over hendene før måltidet.

39. Men Herren sa til ham: «Ja, dere fariseere, dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er dere selv fulle av griskhet og ondskap.

40. Uforstandige mennesker! Han som har skapt det utvendige, har ikke han også skapt det innvendige?

41. Gi heller det dere har i beger og fat, som gave til de fattige, så blir alt rent for dere.

42. Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, vinrute og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og kjærlighet til Gud. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes.

43. Ve dere, fariseere! Dere elsker å sitte fremst i synagogene og at folk hilser dere på torget.

44. Ve dere! Dere ligner graver som ikke lenger er synlige, og som folk går på uten å vite det.»

45. Da tok en av de lovkyndige til orde og sa: «Mester, med slike ord krenker du også oss.»

46. Men Jesus svarte: «Ve dere lovkyndige også! Dere lesser på folk byrder som ikke er til å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger.

47. Ve dere! Dere bygger gravminner for profetene, de som fedrene slo i hjel!

48. På den måten er dere vitner og godtar det fedrene deres gjorde. For de slo profetene i hjel, og dere bygger gravminner.

49. Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende profeter og apostler til dem; noen av dem skal de slå i hjel, andre skal de forfølge.

50. Derfor skal denne slekten svare for blodet fra alle profetene, det som er utøst helt siden verdens grunnvoll ble lagt,

51. fra drapet på Abel til drapet på Sakarja, han som ble drept mellom alteret og tempelet. Ja, jeg sier dere: Denne slekten skal svare for det.

52. Ve dere lovkyndige! Dere har tatt bort nøkkelen til kunnskapen. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville gå inn, har dere hindret.»

53. Da Jesus gikk derfra, var de skriftlærde og fariseerne rasende og trengte seg inn på ham med alle mulige spørsmål.

54. De voktet på ham for å få ham til å si noe som de kunne felle ham på.