Lukas’ evangelium 11 N78BM

1. En gang var han et sted og bad. Da han var ferdig med å be, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler.»

2. Han svarte: «Når dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen. La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden ¬som i himmelen.

3. Gi oss hver dag ¬vårt daglige brød.

4. Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den ¬som har syndet mot oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde»

5. Så sa han til dem: «Sett at en av dere går til en venn midt på natten og ber ham: Kjære, lån meg tre brød,

6. for en venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham.

7. Tror dere han der inne da vil svare: Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt, og både barna og jeg er i seng. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.

8. Nei, sier jeg dere: Selv om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps skyld, så vil han iallfall gjøre det fordi han er så pågående, og gi ham alt han trenger.

9. Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.

10. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.

11. Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk,

12. eller gi ham en skorpion når han ber om et egg?

13. Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!»

14. En gang drev han ut en ond ånd av en som var stum; og da den var fart ut, talte den stumme. Folk undret seg,

15. men noen av dem sa: «Det er med hjelp fra Beelsebul, høvdingen over de onde ånder, han driver de onde ånder ut.»

16. Andre ville sette ham på prøve og bad ham om et tegn fra himmelen.

17. Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Et rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus etter hus styrter sammen.

18. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde ånder.

19. Men er det med Beelsebuls hjelp jeg gjør det, hvem får da deres egne tilhengere hjelpen fra når de driver ut ånder? Derfor skal dere bli dømt av deres egne.

20. Men er det ved Guds finger jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere.

21. Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får han ha sin eiendom i fred.

22. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra ham våpnene som han satte sin lit til, og deler ut det bytte han tar fra ham.

23. Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer.

24. Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den om over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: «Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.»

25. Den kommer dit og finner det feid og pyntet.

26. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og har det vært ille med det mennesket før, så blir det verre nå.

27. Som han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte: «Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet.»

28. Men Jesus svarte: «Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.»

29. Da det nå samlet seg stadig flere om ham, tok han igjen til orde: Denne slekt er en ond slekt. Den krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.

30. For som Jona ble et tegn for innbyggerne i Ninive, slik skal Menneskesønnen bli det for denne slekt.

31. Dronningen fra landet i sør skal tre fram i dommen sammen med menneskene i denne slekt og anklage dem. For hun kom helt fra jordens ende for å lytte til Salomos visdom – og her er mer enn Salomo!

32. Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og anklage den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona!

33. Ingen tenner et lys og setter det i kjelleren eller under et kar; nei, en setter det i en stake, så de som kommer inn, kan se skinnet fra det.

34. Det er øyet som gir legemet lys. Når ditt øye er friskt, er hele ditt legeme lyst. Men er øyet sykt, er også ditt legeme mørkt.

35. Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke!

36. Er nå hele ditt legeme lyst og ingen del av det mørk, da blir alt lyst, som når en lysende lampe skinner på deg.

37. Da han hadde talt, var det en fariseer som innbød ham til å spise hos seg, og han ble med og satte seg til bords.

38. Fariseeren ble forbauset da han så at Jesus ikke dyppet hendene i vann før måltidet.

39. Men Herren sa til ham: «Ja, dere fariseere, dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er dere selv fulle av griskhet og ondskap.

40. Uvettige mennesker! Han som har skapt det utvendige, har ikke han også skapt det innvendige?

41. Gi heller det som er inni, til de fattige, så blir alt rent for dere.

42. Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, krydderplanter og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og kjærlighet til Gud. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes.

43. Ve dere, fariseere! Dere elsker å sitte fremst i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse dere på torget.

44. Ve dere! Dere ligner graver som ikke lenger er synlige, og som folk går på uten å vite det.»

45. Da tok en av de lovkyndige til orde: «Mester, med slike ord krenker du også oss.»

46. Jesus svarte: «Ve dere lovkyndige også! Dere gir folk bører som er vanskelige å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger.

47. Ve dere! Dere bygger gravmæler for profetene, de som fedrene slo i hjel!

48. På den måten blir dere vitner som går god for det fedrene deres gjorde. For de slo i hjel, og dere bygger gravmæler.

49. Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende til dem profeter og apostler; noen av dem skal de slå i hjel, andre skal de forfølge.

50. Derfor skal denne slekt få svare for alt det blod av profeter som er utøst helt siden verden ble til,

51. fra drapet på Abel og like til drapet på Sakarja, han som ble drept mellom alteret og templet. Ja, jeg sier dere at denne slekt skal svare for det.

52. Ve dere lovkyndige! Dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville gå inn, har dere hindret.»

53. Da Jesus gikk derfra, var de skriftlærde og fariseerne rasende og trengte inn på ham med alle mulige spørsmål.

54. De lurte på ham og prøvde å få ham til å si noe som de kunne felle ham på.