Lukas’ evangelium 14 N11BM

1. En gang var Jesus innbudt til å spise hos en fariseer som var medlem av Rådet. Det var sabbat, og alle holdt øye med ham.

2. Det var en mann der, rett foran ham, som led av vann i kroppen,

3. og Jesus spurte de lovkyndige og fariseerne: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?»

4. Men de tidde. Da rørte han ved mannen, helbredet ham og lot ham gå.

5. Og han sa til dem: «Om en av dere har en sønn eller en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke dem opp, selv om det er sabbat?»

6. De kunne ikke svare på dette.

7. Da han la merke til hvordan gjestene valgte seg ut de øverste plassene ved bordet, sa han til dem i en lignelse:

8. «Når du blir bedt i selskap, så ta ikke plass øverst ved bordet. For kanskje er det innbudt en som står høyere enn du,

9. slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: ‘Gi plass for denne gjesten!’ Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst.

10. Nei, når du er innbudt et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, slik at verten kan si til deg når han kommer: ‘Venn, sett deg høyere opp!’ Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn.

11. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

12. Han sa også et ord til verten: «Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld.

13. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde.

14. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.»

15. En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»

16. Men Jesus sa til ham: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange.

17. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’

18. Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’

19. En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’

20. Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’

21. Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’

22. Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’

23. Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.

24. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»

25. Store folkeskarer fulgte med Jesus, og han vendte seg til dem og sa:

26. «Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.

27. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

28. Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det?

29. For har han lagt grunnmuren, men ikke makter å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham

30. og si: ‘Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.’

31. Eller om en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen?

32. Og er han ikke det, sender han menn av sted for å be om fred mens fienden ennå er langt borte.

33. Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier.

34. Salt er en god ting. Men hvis også saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli salt igjen?

35. Det kan ikke brukes, verken i jord eller gjødsel, det er bare til å kaste. Den som har ører å høre med, hør!»