Lukas’ evangelium 14 NB

1. Det skjedde at han på en sabbat var kommet inn i huset til en av de øverste fariseerne for å holde måltid. Og de voktet nøye på ham.

2. Og se, en mann som hadde vattersott, sto foran ham.

3. Jesus tok da til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller er det ikke?

4. Men de tidde. Da rørte han ved mannen og helbredet ham, og lot ham gå.

5. Og han sa til dem: Om noen av dere har en sønn eller en okse som faller ned i en brønn, vil dere ikke straks dra den opp på sabbatsdagen?

6. Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

7. Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvordan de valgte seg ut de øverste setene:

8. Når noen har bedt deg til bryllups, så sett deg ikke øverst ved bordet. For det kan hende at han har bedt en som er gjevere enn du!

9. Han som har innbudt både deg og den andre, vil da komme og si til deg: Gi plass til denne! Da må du med skam gå og sette deg nederst.

10. Nei, når du blir innbudt, så gå og ta plass nederst! Når så han som har innbudt deg, kommer, kan han si til deg: Venn, flytt deg høyere opp! Da vil du bli æret for øynene på alle dem som ligger til bords sammen med deg.

11. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.

12. Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger eller rike naboer. For da vil de be deg igjen, og du får gjengjeld.

13. Men når du gjør gjestebud, da innby fattige, vanføre, lamme, blinde.

14. Da skal du være salig. For de har ikke noe å gi deg igjen. Men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse.

15. Da en av dem som spiste sammen med ham, hørte dette, sa han: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike!

16. Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange.

17. Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig.

18. Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt!

19. En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt!

20. Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en kone, og derfor kan jeg ikke komme.

21. Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.

22. Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå rom.

23. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.

24. For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid.

25. Mye folk vandret nå sammen med ham. Og han vendte seg og sa til dem:

26. Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og kone og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel.

27. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

28. For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med?

29. Ellers kan det hende at han får bygd grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre. Da vil alle som ser det, begynne å spotte ham

30. og si: Denne mannen begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre!

31. Eller vil en konge gå i krig mot en annen konge uten først å sette seg ned og overveie om det er mulig med ti tusen mann å møte en som kommer mot ham med tjue tusen?

32. Men kan han ikke det, skikker han sendemenn og tinger om fred mens han ennå er langt borte.

33. Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.

34. Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?

35. Da duger det verken i jord eller gjødsel. Det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!