Lukas’ evangelium 16 N78BM

1. Jesus sa til disiplene: Det var en gang en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans.

2. Han kalte ham da til seg og sa: «Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.»

3. Mannen tenkte: «Hva skal jeg gjøre nå, når min herre tar stillingen fra meg? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.

4. Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.»

5. Han kalte til seg sin herres skyldnere, en etter en, og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?»

6. «Hundre fat olje,» svarte han. «Her har du ditt gjeldsbrev,» sa forvalteren, «sett deg ned med en gang og skriv femti.»

7. Så spurte han den neste: «Og du, hvor mye skylder du?» «Hundre tønner hvete,» svarte han. «Her er ditt gjeldsbrev,» sa forvalteren, «skriv åtti.»

8. Herren gav den uærlige forvalteren lovord fordi han hadde stelt seg klokt, og han sa: Denne verdens barn er flinkere til å ordne seg med hverandre enn lysets barn.

9. Jeg sier dere: Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.

10. Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.

11. Om dere ikke er tro når det gjelder pengene, som det hefter urett ved, hvem vil da betro dere de virkelige verdier?

12. Og dersom dere ikke viser troskap med det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe til eget eie?

13. En trell kan ikke tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

14. Fariseerne, som var pengekjære, hørte alt dette, og de hånte Jesus.

15. Da sa han til dem: Dere vil ha folk til å tro at alt står rett til med dere, men Gud kjenner hjertene deres. Og det som er stort blant mennesker, er avskyelig for Gud.

16. Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og alle trenger seg inn i det med makt.

17. Før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel i loven faller bort.

18. Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han bryter ekteskapet.

19. Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og glede dag etter dag.

20. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som hette Lasarus, full av verkende sår.

21. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Og hundene kom og slikket sårene hans.

22. Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet.

23. Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side.

24. Han ropte: «Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.»

25. Abraham svarte: «Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da fikk Lasarus det som var vondt. Nå trøstes han her, mens du er i pine.

26. Og dessuten er det en dyp kløft mellom oss og dere, slik at ingen kan komme herfra og over til dere, om de så ville, og ingen fra dere over til oss.»

27. Da sa den rike: «Så ber jeg deg, far, at du sender ham

28. til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinens sted.»

29. Men Abraham sa: «De har Moses og profetene; de får høre på dem.»

30. Han svarte: «Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.»

31. Abraham sa: «Hører de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.»