Lukas’ evangelium 17 N11BM
1. Han sa til disiplene sine: «Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra!
2. Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en møllestein om halsen enn at han skulle lokke en av disse små til fall.
3. Ta dere i vare! Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, så tilgi ham.
Tro og tjeneste4. Ja, om han synder mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: ‘Jeg angrer’, så skal du tilgi ham.»
5. Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!»
6. Herren svarte: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: ‘Rykk deg opp og slå rot i havet!’ Og det skulle adlyde dere.
7. Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: ‘Kom nå og sett deg til bords?’
8. Nei, han vil si: ‘Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.’
9. Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt?
Den takknemlige samaritanen10. På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: ‘Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’»
11. På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea.
12. Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna
13. og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!»
14. Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene.
15. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst,
16. kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan.
17. Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni?
18. Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?»
(Matt 24,26–28.37–41)19. Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»
20. En gang spurte fariseerne Jesus når Guds rike skulle komme. Han svarte: «Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene.
21. Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det’. For Guds rike er midt iblant dere.»
22. Til disiplene sa han: «Det skal komme en tid da dere skal lengte etter å få se en av Menneskesønnens dager, men ikke få oppleve det.
23. Folk skal si til dere: ‘Se der’ eller: ‘Se, her er han’. Men gå ikke dit og følg ikke etter!
24. For slik som lynet flammer opp og lyser fra himmelrand til himmelrand, slik skal Menneskesønnen komme til syne på sin dag.
25. Men først må han lide mye og bli forkastet av denne slekten.
26. Og som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager.
27. De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken. Så kom storflommen og gjorde ende på dem alle.
28. På samme måte var det i Lots dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde.
29. Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle.
30. Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.
31. Når den dagen kommer, må den som er oppe på taket og har sakene sine inne i huset, ikke gå ned og hente dem, og den som er ute på markene, må ikke vende hjem igjen.
32. Tenk på Lots kone!
33. Den som prøver å sikre sitt liv, skal miste det. Men den som mister det, skal vinne det.
34. Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen.
35. To kvinner skal male på samme kvern. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen.
36. {{To menn skal være ute på markene. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen.}}»
37. Disiplene tok da til orde og spurte: «Hvor, Herre?» Han svarte: «Der åtselet er, vil gribbene samles.»