Lukas’ evangelium 19 NB

1. Og Jesus kom inn i Jeriko og var på vei gjennom byen.

2. Og se, der var en mann som hette Sakkeus. Han var overtoller og en rik mann.

3. Han søkte å få se Jesus, hvem han var. Men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst.

4. Han løp da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se ham, for veien hans gikk der forbi.

5. Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus.

6. Han skyndte seg da og steg ned, og tok imot ham med glede.

7. Men da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn som gjest hos en syndig mann!

8. Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen.

9. Jesus sa til ham: I dag er frelse blitt dette huset til del, siden også han er en Abrahams sønn.

10. For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

11. Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til. For han var nær Jerusalem, og de mente at Guds rike straks skulle komme til syne.

12. Han sa da: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.

13. Han kalte da til seg ti av tjenerne sine, ga dem ti pund og sa til dem: Driv handel med dem til jeg kommer igjen.

14. Men hans landsmenn hatet ham. De skikket sendemenn etter ham for å si: Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss!

15. Og det skjedde da han hadde fått kongedømmet og kom tilbake, da lot han kalle fram for seg de tjenerne som han hadde gitt pengene til, så han kunne få vite hva de hadde tjent.

16. Den første kom da fram og sa: Herre, ditt pund har kastet av seg ti pund.

17. Og han sa til ham: Godt, du gode tjener! Fordi du har vært tro i smått, skal du herske over ti byer.

18. Den andre kom fram og sa: Herre, ditt pund har gitt fem pund i utbytte.

19. Og til denne sa han: Du skal bli satt over fem byer.

20. Så kom det en annen og sa: Herre, her har du pundet ditt! Jeg har hatt det liggende i et tørkle.

21. For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.

22. Han sier til ham: Etter din egen munn dømmer jeg deg, du dårlige tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned og høster det jeg ikke sådde.

23. Hvorfor overlot du så ikke pengene mine til utlånerne? Da kunne jeg ha fått dem igjen med renter når jeg kom!

24. Og han sa til dem som sto omkring: Ta fra ham pundet og gi det til ham som har de ti pund.

25. De sa til ham: Herre, han har jo ti pund!

26. Jeg sier dere: Hver den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

27. Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, - før dem hit og hogg dem ned for mine øyne.

28. Da han hadde sagt dette, dro han videre fram på sin vandring opp til Jerusalem.

29. Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berget som kalles Oljeberget, da sendte han to av disiplene sine av sted

30. og sa: Gå inn i den landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en fole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit!

31. Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? - da skal dere svare: Herren har bruk for den.

32. De som ble sendt, gikk da av sted og fant det slik han hadde sagt dem.

33. Da de løste folen, sa de som eide den: Hvorfor løser dere folen?

34. De sa: Herren har bruk for den.

35. Så leide de folen til Jesus. De la kappene sine på den og lot Jesus sette seg på den.

36. Og som han nå dro fram, bredte folk kappene sine ut på veien.

37. Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerningene de hadde sett.

38. De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste.

39. Noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: Mester, irettesett disiplene dine!

40. Men han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope!

41. Da han kom nær og så byen, gråt han over den,

42. og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.

43. For dager skal komme over deg, da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, og de skal omringe deg og trenge deg fra alle kanter.

44. Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.

45. Han gikk så inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte der.

46. Han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.

47. Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de fremste blant folket prøvde å få ryddet ham av veien.

48. Men de fant ikke ut hvordan de skulle gjøre det. For hele folket hang ved ham og hørte på ham.