Lukas’ evangelium 2 BGO

1. Det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.

2. Denne innskrivningen fant først sted mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

3. Alle reiste for å la seg innskrive, hver til sin egen by.

4. Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret til Judea, til Davids by, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt,

5. for å bli innskrevet sammen med Maria, sin forlovede kone, som var med barn.

6. Det skjedde mens de var der, at alle dagene var gått, og hun skulle føde.

7. Hun fødte sin Sønn, Den Førstefødte, svøpte Ham i lintøy og la Ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

8. Nå var det noen gjetere på det stedet som oppholdt seg ute på markene og holdt vakt over flokkene sine om natten.

9. Og se, en Herrens engel sto foran dem, Herrens herlighet strålte rundt dem, og de ble skrekkslagne.

10. Da sa engelen til dem: «Vær ikke redde, for se, jeg forkynner dere en stor glede som skal bli hele folket til del.

11. I dag er det født dere en Frelser i Davids by, Han er Kristus, Herren.

12. Dette skal dere ha som tegn: Dere skal finne et Barn svøpt i lintøy, som ligger i en krybbe.»

13. Straks var det en skare av den himmelske hær sammen med engelen, og de priste Gud og sa:

14. «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene!»

15. Da englene hadde fart bort fra dem til Himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det Herren har kunngjort for oss.»

16. De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og Barnet, som lå i en krybbe.

17. Da de hadde sett Ham, gjorde de kjent vidt omkring hva som var sagt dem om dette Barnet.

18. Alle som hørte det, undret seg over det gjeterne fortalte.

19. Men Maria tok vare på alle disse ordene og tenkte grundig på dem i sitt hjerte.

20. Gjeterne vendte tilbake og æret og priste Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt fortalt dem.

21. Da åtte dager var omme og Barnet skulle omskjæres, fikk Han navnet Jesus, det navnet som var gitt av engelen før Han ble unnfanget i mors liv.

22. Da nå dagene for Marias renselse etter Moseloven var over, tok de Ham med til Jerusalem for å framstille Ham for Herren,

23. slik det er skrevet i Herrens lov: Enhver av hankjønn som åpner morsliv, skal kalles hellig for Herren,

24. og for å bære fram et offer etter det som er sagt i Herrens lov: Et par turtelduer eller to unge duer.

25. Det var en mann i Jerusalem som het Simeon. Han var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels Trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.

26. Det var blitt åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Kristus.

27. Så kom han, ledet av Ånden, inn i tempelet. Da foreldrene førte Barnet Jesus inn for å gjøre med Ham etter lovens skikk,

28. tok han Ham i armene sine og lovet Gud og sa:

29. «Herre, nå kan Du sette din tjener fri til å dra herfra i fred, etter Ditt ord.

30. For mine øyne har sett Din frelse,

31. som Du har gjort ferdig for alle folks øyne,

32. et lys som gir åpenbaring for hedningfolkene, og en herlighet for Ditt folk Israel.»

33. Josef og Jesu mor undret seg over alle de ord som ble sagt om Ham.

34. Simeon velsignet dem og sa til Hans mor Maria: «Se, Han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som skal bli motsagt.

35. Ja, et sverd skal gjennombore også din egen sjel, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.»

36. Nå var det en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var i en langt framskreden alder, og etter sin jomfrustand hadde hun levd sju år med sin ektemann.

37. Denne kvinnen var nå enke på omkring 84 år. Hun forlot ikke tempelet, men tjente Gud med faste og bønner natt og dag.

38. Hun sto fram i samme stund og lovpriste Herren og talte om Ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.

39. Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.

40. Barnet vokste og ble sterk i ånden, fylt av visdom, og Guds velvilje var over Ham.

41. Hvert år ved påskehøytiden reiste foreldrene Hans til Jerusalem.

42. Da Han var 12 år gammel, gikk de opp til Jerusalem, slik skikken var ved høytiden.

43. Da høytidsdagene var over og de var på vei tilbake, ble Gutten Jesus igjen i Jerusalem. Josef og Hans mor visste det ikke.

44. Men da de trodde at Han var i reisefølget, dro de en dagsreise videre og lette etter Ham blant slektninger og bekjente.

45. Da de ikke fant Ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter Ham.

46. Og etter tre dager fant de Ham i tempelet. Der satt Han midt blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.

47. Alle som hørte Ham, var forundret over Hans forstand og over svarene Han ga.

48. Da de så Ham, ble de forundret. Og Hans mor sa til Ham: «Sønn, hvorfor har Du gjort dette mot oss? Se, Din far og jeg har lett med smerte etter Deg.»

49. Han sa til dem: «Hvorfor lette dere etter Meg? Visste dere ikke at Jeg må være i Min Fars hus ?»

50. Men de forsto ikke det ord Han sa til dem.

51. Så dro Han ned sammen med dem til Nasaret. Han var lydig mot dem, men Hans mor tok vare på alle disse ordene i sitt hjerte.

52. Jesus vokste i visdom og alder og i velvilje hos både Gud og mennesker.