Lukas’ evangelium 2 N11BM

1. Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.

2. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

3. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

4. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,

5. for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.

6. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,

7. og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

8. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.

9. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel.

10. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:

11. I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.

12. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

13. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

14. «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

15. Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»

16. Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

17. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.

18. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.

19. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.

20. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

21. Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.

22. Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren.

23. For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren.

24. De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.

25. I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham,

26. og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede.

27. Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,

28. tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:

29. «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet.

30. For mine øyne har sett din frelse,

31. som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,

32. et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.»

33. Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.

34. Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt

35. – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»

36. Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år

37. og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.

38. I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.

39. Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret.

40. Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.

41. Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske.

42. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden.

43. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det.

44. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner.

45. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.

46. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.

47. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte.

48. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.»

49. Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»

50. Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.

51. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte.

52. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.