Lukas’ evangelium 2 N78BM

1. Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.

2. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

3. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

4. Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,

5. for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.

6. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,

7. og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.

8. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine.

9. Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet.

10. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket:

11. I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.

12. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

13. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

14. «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker ¬som har Guds velbehag!»

15. Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.»

16. Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

17. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.

18. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.

19. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.

20. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.

21. Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde nevnt før han ble unnfanget i mors liv.

22. Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren.

23. For det står skrevet i Herrens lov: Alt førstefødt av hankjønn skal være viet Herren.

24. De skulle også bringe det offer som Herrens lov foreskriver: et par turtelduer eller to dueunger.

25. I Jerusalem bodde det den gang en mann som hette Simeon; han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på tiden som skulle komme med trøst for Israel. Den Hellige Ånd var over ham,

26. og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede.

27. Nå kom han til templet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikk var etter loven,

28. tok Simeon barnet i sine armer, priste Gud og sa:

29. Herre, nå lar du din tjener ¬fare herfra i fred, slik som du har sagt.

30. Med egne øyne har jeg sett ¬din frelse,

31. som du har beredt ¬i alle folks påsyn,

32. et lys som blir til åpenbaring ¬for hedningene og til ære for ditt folk Israel.

33. Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.

34. Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.

35. Slik skal mange hjerters tanker komme for dagen. Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.»

36. Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var høyt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år

37. og hadde siden levd som enke, til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.

38. Nå kom også hun fram og lovpriste Gud; og hun talte om barnet til alle som ventet på frelse for Jerusalem.

39. Da de hadde gjort alt det som var bestemt i Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til hjembyen Nasaret.

40. Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.

41. Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske.

42. Da han var blitt tolv år, drog de som vanlig opp til høytiden.

43. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.

44. De trodde han var med i reisefølget, så det gikk en hel dag før de begynte å spørre etter ham blant slektninger og venner.

45. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.

46. Etter tre dager fant de ham i templet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.

47. Alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og over de svar han gav.

48. Foreldrene ble meget forbauset da de fikk se ham, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så engstelige.»

49. Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»

50. Men de forstod ikke hva han mente med dette.

51. Så ble han med dem hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Hans mor gjemte alt dette i sitt hjerte.

52. Og Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.