Lukas’ evangelium 20 BGO

1. Det skjedde en av de dagene Jesus underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, at øversteprestene, de skriftlærde og de eldste kom fram til Ham.

2. De talte til Ham og sa: «Fortell med hvilken fullmakt gjør Du dette? Eller hvem er Han som ga Deg denne fullmakten?»

3. Han svarte dem: «Jeg vil også spørre dere om noe, og svar Meg:

4. Johannes’ dåp, var den fra Himmelen eller fra mennesker?»

5. De diskuterte med hverandre og sa: «Hvis vi sier: ‘Fra Himmelen’, vil Han si: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’

6. Men hvis vi sier: ‘Fra mennesker’, vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.»

7. Så svarte de at de ikke visste hvor den var fra.

8. Jesus sa til dem: «Så vil heller ikke Jeg fortelle dere med hvilken fullmakt Jeg gjør dette.»

9. Han fortalte folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere, og dro for en lengre tid til et land langt borte.

10. Da tiden for vinhøsten kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vingårdsarbeiderne slo ham og sendte ham tomhendt bort.

11. Da sendte han en annen tjener. De slo ham også, behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt av sted.

12. Nå sendte han en tredje. Ham såret de også og kastet ham ut.

13. Da sa vingårdens herre: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Ham vil de vel ha respekt for, når de ser ham.’

14. Men da vingårdsarbeiderne så ham, rådslo de seg imellom og sa: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.’

15. Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal vingårdens herre så gjøre med dem?

16. Han skal komme og utrydde disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre.» Da de hørte det, sa de: «Nei, det må aldri skje!»

17. Da så Han på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein?

18. Hver den som faller på den steinen, skal bli knust. Men den steinen faller på, skal smuldres til støv.»

19. Samtidig forsøkte øversteprestene og de skriftlærde å legge hånd på Ham, men de fryktet for folket, for de visste at det var dem Han hadde omtalt i denne lignelsen.

20. De holdt øye med Jesus og sendte noen hyklerske mennesker som ga seg ut for å være rettferdige. Disse skulle lure på Ham for å fange Ham i ord. På den måten kunne de overgi Ham til landshøvdingens makt og myndighet.

21. De spurte Ham: «Mester, vi vet at Du taler og lærer rett, og Du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet:

22. Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?»

23. Han gjennomskuet deres list og svarte: «Hvorfor frister dere Meg?

24. Vis Meg en denar! Hvem er det bilde av, og hvem er det innskriften tilhører?» De svarte: «Keiseren.»

25. Han sa til dem: «Gi så keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!»

26. De klarte ikke å fange Ham i ord i påhør av folket. De undret seg over svarene Hans og tidde.

27. Deretter kom noen av saddukeerne til Ham – det er de som fornekter at det er noen oppstandelse – og de spurte:

28. «Mester, Moses har foreskrevet at hvis en manns bror dør barnløs og broren har en kone, skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere.

29. Nå var det sju brødre. Den første tok seg en kone og døde uten barn.

30. Og den andre tok henne til kone, og også han døde barnløs.

31. Så tok den tredje henne, og det gikk likedan med alle sju. Men de etterlot seg ingen barn da de døde.

32. Sist av alle døde kvinnen.

33. Hvem blir hun kone til i oppstandelsen? Alle sju hadde henne jo som kone.»

34. Jesus svarte dem: «Denne tidsalders barn gifter seg og blir gitt til ekte.

35. Men de som er verdige til å få del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de døde, verken gifter seg eller blir giftet bort.

36. De kan heller ikke dø mer, for de er lik englene og er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn.

37. Men også Moses har vist i avsnittet om den brennende busken at de døde blir reist opp, da han kalte Herren for Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.

38. For Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes, for de lever alle for Ham.»

39. Da svarte noen av de skriftlærde: «Mester, Du har talt godt.»

40. Men etter det våget de ikke å spørre Ham om noe mer.

41. Han sa til dem: «Hvordan kan de si at Kristus er Davids Sønn?

42. Nå sier David selv i Salmenes bok: Herren sa til Min Herre: Sett Deg ved Min høyre hånd,

43. til Jeg legger Dine fiender som skammel for Dine føtter.

44. David kaller Ham altså Herre. Hvordan kan Han da være hans Sønn?»

45. Mens hele folket hørte på, sa Jesus til disiplene:

46. «Ta dere i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå rundt i side kapper, de som elsker å få hilsener på torgene, de som vil ha de fremste plassene i synagogene og hedersplassene i gjestebudene.

47. De fortærer enkers hus , og holder lange bønner for syns skyld. Disse skal få dess strengere dom.»