Lukas’ evangelium 22 BGO

1. Det nærmet seg de usyrede brøds høytid, den som kalles påske.

2. Øversteprestene og de skriftlærde forsøkte å pønske ut hvordan de kunne få drept Ham, for de var redd for folket.

3. Da for Satan inn i Judas med tilnavnet Iskariot, han som var regnet blant de tolv.

4. Han gikk av sted og samtalte med øversteprestene og lederne for tempelvakten om hvordan han kunne få overgitt Ham til dem.

5. Da ble de glade og gikk med på å gi ham penger.

6. Han avla et løfte og lette etter en anledning til å forråde Ham til dem når folkemengden ikke var til stede.

7. Så kom dagen for de usyrede brød, da påskelammet skulle slaktes.

8. Han sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise det!»

9. Da sa de til Ham: «Hvor vil Du vi skal gjøre det i stand?»

10. Han sa til dem: «Se, når dere er kommet inn i byen, skal dere bli møtt av en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham inn i det huset hvor han går inn.

11. Så skal dere si til eieren av huset: Mesteren spør deg: ‘Hvor er salen der Jeg kan ete påskemåltidet med disiplene Mine?’

12. Da vil han vise dere et stort, ferdig utstyrt rom ovenpå. Der skal dere gjøre alt i stand.»

13. Så gikk de og fant det akkurat slik som Han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet.

14. Da timen var kommet, satte Jesus seg ned, og de tolv apostlene var med Ham.

15. Så sa Han til dem: «Med inderlig lengsel har Jeg ønsket å spise dette påskemåltidet med dere før Jeg lider.

16. For Jeg sier dere: Jeg skal aldri mer spise av det før det er fullkommengjort i Guds rike.»

17. Så tok Han begeret, takket og sa: «Ta dette og del det mellom dere!

18. For Jeg sier dere: Jeg skal aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.»

19. Han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er Mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om Meg!»

20. På samme måten tok Han også begeret etter måltidet og sa: «Dette beger er den nye pakt i Mitt blod, som utgytes for dere.

21. Men se, hans hånd som forråder Meg, er her sammen med Meg over bordet.

22. Sannelig, Menneskesønnen går bort slik det er blitt bestemt på forhånd, men ve det mennesket som Han blir forrådt av!»

23. Da begynte de å spørre hverandre hvem av dem som skulle gjøre dette.

24. Det ble også en trette mellom dem om hvem som skulle regnes som den største.

25. Han sa til dem: «Folkeslagenes konger hersker over dem, og de som utøver myndighet over dem, kalles velgjørere.

26. Men slik er det ikke blant dere. Tvert imot, den som er størst blant dere, skal være som den yngste, og den som leder, skal være som den som tjener.

27. For hvem er størst – han som sitter ved bordet eller han som tjener? Er det ikke han som sitter ved bordet? Likevel er Jeg blant dere som Den som tjener.

28. Men det er dere som har holdt ut sammen med Meg i Mine prøvelser.

29. Jeg overgir riket til dere, slik Min Far overga riket til Meg,

30. for at dere skal spise og drikke ved Mitt bord i Mitt rike og sitte på troner og dømme de tolv Israels stammer.»

31. Herren sa: «Simon, Simon! Se, Satan har gjort krav på dere, for at han skulle få sikte dere som hvete.

32. Men Jeg har bedt for deg at din tro ikke måtte svikte. Når du en gang vender tilbake , da styrk dine brødre.»

33. Men Peter sa til Ham: «Herre, jeg er klar til å gå både i fengsel og i døden sammen med Deg.»

34. Da sa Han: «Jeg sier deg, Peter: hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner Meg.»

35. Han sa til dem: «Da Jeg sendte dere ut uten pengeveske, sekk og sandaler, manglet dere noe da?» Da svarte de: «Nei, ingenting.»

36. Da sa Han: «Men nå skal den som har en pengeveske, ta den med; det samme gjelder den som har en sekk. Den som ikke har sverd, skal selge kappen sin og kjøpe et.

37. For Jeg sier dere at det som er skrevet, skal bli oppfylt på Meg: Og Han ble regnet blant overtredere. For det som gjelder Meg, går mot enden.»

38. Så sa de: «Herre, se, her er to sverd.» Og Han svarte: «Det er nok.»

39. Da Jesus brøt opp, gikk Han til Oljeberget slik Han pleide, og disiplene fulgte med Ham.

40. Da Han kom til stedet, sa Han til dem: «Be at dere ikke må komme i fristelse.»

41. Han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast, og Han knelte ned og ba:

42. «Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg. Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje.»

43. Da viste en engel fra Himmelen seg for Ham og styrket Ham.

44. Fordi Han var i dyp angst, ba Han enda mer inntrengende. Da ble svetten Hans som store blodsdråper som falt ned på jorden.

45. Da Han reiste seg opp fra bønnen og kom til disiplene, fant Han dem sovende av sorg.

46. Da sa Han til dem: «Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.»

47. Mens Han ennå talte, se, da kom det en stor folkemengde. Han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem og nærmet seg Jesus for å kysse Ham.

48. Men Jesus spurte ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»

49. Da de som var rundt Ham, så hva som kom til å skje, sa de: «Herre, skal vi slå til med sverdet?»

50. En av dem slo til øversteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret.

51. Men Jesus svarte og sa: «Selv dette skal dere tillate.» Og Han rørte ved øret hans og helbredet ham.

52. Så sa Jesus til øversteprestene, tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot Ham: «Har dere gått ut med sverd og stokker som mot en røver?

53. Da Jeg var hos dere daglig i tempelet, rakte dere ikke hendene ut for å gripe Meg. Men dette er deres time og mørkets makt.»

54. Etter å ha tatt Jesus til fange førte de Ham av sted og tok Ham med inn i øversteprestens hus. Men Peter fulgte etter et stykke unna.

55. Da de hadde tent en ild midt på gårdsplassen og satt der sammen, kom Peter og satte seg blant dem.

56. En tjenestepike så ham mens han satt i lyset fra ilden. Hun så nøye på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med Ham.»

57. Men han fornektet Ham og sa: «Kvinne, jeg kjenner Ham ikke!»

58. En liten stund senere var det en annen som så ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter sa: «Menneske, det er jeg ikke!»

59. Etter at det hadde gått omtrent en time, var det enda én som bekreftet det og sa: «Sannelig, denne var også med Ham, han er jo en galileer.»

60. Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om!» I det samme, mens han ennå snakket, gol hanen.

61. Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens Ord, hvordan Han hadde sagt: «Før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.»

62. Da gikk Peter ut og gråt bittert.

63. Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet Ham og slo Ham.

64. Etter å ha dekket Ham til med et klede, slo de Ham i ansiktet og spurte Ham: «Profeter! Hvem var det som slo Deg?»

65. De sa mange andre hånsord til Ham.

66. Med det samme det ble dag, kom folkets eldste sammen, både øversteprestene og de skriftlærde, og de førte Ham inn i rådsmøtet sitt og sa:

67. «Hvis Du er Kristus, så si det til oss!» Men Han svarte dem: «Hvis Jeg sier det til dere, vil dere slett ikke tro det.

68. Hvis Jeg også begynte å spørre dere, ville dere slett ikke svare Meg eller la Meg gå.

69. Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd.»

70. Da sa de alle: «Er Du da Guds Sønn?» Han svarte: «Ja, dere sier at Jeg Er.»

71. De sa: «Hva skal vi nå med flere vitnesbyrd? For vi har jo selv hørt det fra Hans egen munn.»