Lukas’ evangelium 22 N11BM

1. Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske.

2. Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de skulle få Jesus ryddet av veien, for de var redde for folket.

3. Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv.

4. Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere Jesus til dem.

5. De ble glade og var enige om å gi ham penger.

6. Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg.

7. Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes.

8. Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss så vi kan holde påskemåltid.»

9. De spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand?»

10. «Hør», sa Jesus, «straks dere kommer inn i byen, vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham til det huset han går inn i,

11. og si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’

12. Da skal han vise dere et stort rom ovenpå med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand.»

13. De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet.

14. Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene.

15. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide.

16. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.»

17. Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere.

18. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»

19. Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»

20. På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.

21. Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg.

22. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!»

23. Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

24. Nå ble det også en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den største.

25. Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere.

26. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.

27. For hvem er størst, den som er gjest ved bordet, eller den som er tjener? Er det ikke gjesten? Men jeg er som en tjener blant dere.

28. Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine.

29. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg,

30. for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.

31. Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete.

32. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!»

33. Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.»

34. Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»

35. Så sa han til dem: «Den gangen jeg sendte dere av sted uten pengepung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting», svarte de.

36. «Men nå», sa han, «må den som har pengepung, ta den med. Det samme må den som har en veske, og den som ikke har noe sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et.

37. For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, det ordet som står skrevet: Han ble regnet blant lovbrytere. For det som er bestemt om meg, skal nå fullføres.»

38. De sa da: «Herre, se, her er to sverd.» «Det er nok!» svarte han.

39. Så gikk han ut og tok veien mot Oljeberget som han pleide, og disiplene fulgte ham.

40. Da han var kommet fram til stedet der, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!»

41. Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba:

42. «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!»

43. {{Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

44. Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden.}}

45. Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg.

46. «Hvordan kan dere sove?» spurte han. «Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse!»

47. Mens han ennå talte, kom det en stor flokk, og foran dem gikk han som het Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham.

48. Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»

49. De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: «Herre, skal vi gripe til sverd?»

50. Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham det høyre øret.

51. Men Jesus sa: «La det være med det!» Og han rørte ved tjenerens øre og helbredet ham.

52. Så sa Jesus til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver.

53. Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som har makten.»

54. De grep ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak.

55. Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det.

56. En tjenestejente fikk se ham der han satt i lysskjæret. Hun stirret på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med ham.»

57. Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke!»

58. Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: «Du er også en av dem.» «Nei, det er jeg ikke», svarte Peter.

59. Men en times tid senere var det enda en som slo fast: «Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer.»

60. Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om!» I det samme, før han hadde talt ut, gol hanen.

61. Og Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.»

62. Og han gikk ut og gråt bittert.

63. Mennene som holdt vakt over Jesus, hånte ham og slo ham.

64. De dekket til ansiktet hans og sa: «Nå kan du være profet! Hvem var det som slo deg?»

65. Også på mange andre måter spottet de ham.

66. Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen; både overprester og skriftlærde var der. Jesus ble ført fram for Rådet,

67. og de sa: «Er du Messias, så si oss det.» Men han svarte: «Hvis jeg sier det til dere, vil dere ikke tro meg,

68. og hvis jeg spør, vil dere ikke svare.

69. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.»

70. Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.»

71. Da sa de: «Hva skal vi nå med vitneutsagn? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.»