Lukas’ evangelium 22 N78BM
1. Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske.
2. Overprestene og de skriftlærde søkte etter en utvei til å få ryddet Jesus av veien, for de var redde for folket.
3. Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv.
4. Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere ham til dem.
5. De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
(Matt 26,17–19; Mark 14,12–16)6. Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg.
7. Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes.
8. Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss, så vi kan holde påskemåltid.»
9. De spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?»
10. Han svarte: «Når dere kommer inn i byen, møter dere en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham til det huset han går inn i,
11. og si til eieren av huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med mine disipler?
12. Da skal han vise dere en sal ovenpå, med benker og puter. Der skal dere stelle i stand.»
(Matt 26,20–30; Mark 14,17–25)13. De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påskemåltidet.
14. Da tiden var inne, gikk Jesus til bords sammen med apostlene.
15. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider.
16. For jeg sier dere: Aldri skal jeg spise det mer før det har fått sin fullendelse i Guds rike.»
17. Så tok han en kalk, bad takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere.
18. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»
19. Så tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
20. Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.
21. Men se: Han som forråder meg, har hånden på bordet sammen med meg.
22. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt; men ve det menneske som forråder ham!»
Avskjedsord til de tolv23. Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
24. Nå ble det en strid mellom dem om hvem som skulle gjelde for å være den største.
25. Da sa han til dem: «Kongene er herrer over sine folk, og de som hersker over dem, kalles velgjørere.
26. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.
27. For hvem er størst, den som sitter til bords eller den som varter opp? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener blant dere.
28. Det er dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser.
29. Og nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg.
30. Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og herske over Israels tolv stammer.
31. Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete.
32. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.»
33. Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og død.»
34. Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»
35. Så sa han til dem: «Den gang jeg sendte dere av sted uten pung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting,» svarte de.
36. «Men nå,» sa han, «må den som har pung, ta den med, likedan den som har en veske; og den som ikke har noe sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et.
37. For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, det ordet som står skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er bestemt om meg, skal nå skje.»
(Matt 26,36–46; Mark 14,32–42)38. De sa da: «Herre, se her er to sverd.» «Det er nok!» svarte han.
39. Så gikk han ut og tok veien til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte ham.
40. Da han kom dit, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!»
41. Han gikk fra dem, så langt som et steinkast, og falt på kne og bad:
42. «Far, om du vil, så ta dette beger fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.»
43. Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44. Og han kom i dødsangst og bad enda mer inderlig, så svetten falt som bloddråper til jorden.
45. Da han reiste seg etter bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg.
(Matt 26,47–56; Mark 14,43–50; Joh 18,2–11)46. «Hvordan kan dere sove?» sa han. «Reis dere, og be om at dere ikke må komme i fristelse!»
47. Mens han ennå talte, kom det en stor flokk, og foran gikk han som hette Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham.
48. Da sa Jesus: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»
49. De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: «Herre, skal vi gripe til sverd?»
50. Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener, så det høyre øret ble kuttet av.
51. Men Jesus sa: «La være med det!» Og han rørte ved tjenerens øre og leget det.
52. Så sa han til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver.
(Matt 26,69–75; Mark 14,66–72; Joh 18,12–18. 25–27)53. Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som rår.»
54. Da grep de ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak.
55. Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det.
56. En tjenestepike fikk se ham der han satt i lysskjæret, og hun stirret på ham og sa: «Han der var også med ham.»
57. Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke!»
58. Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: «Du er også en av dem.» «Nei, det er jeg ikke,» svarte Peter.
59. Men en times tid senere var det enda en som forsikret: «Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer.»
60. Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om.» I det samme, før han ennå hadde talt ut, gol hanen.
61. Da vendte Herren seg og så på Peter, og Peter husket det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.»
(Matt 26,59–68; Mark 14,55–65; Joh 18,19–24)62. Og han gikk ut og gråt bittert.
63. Mennene som holdt vakt over Jesus, gjorde narr av ham og slo ham;
64. de dekket til ansiktet hans og sa: «Nå kan du være profet. Si hvem som slo deg!»
65. Også på mange andre måter hånte de ham.
66. Da det ble dag, kom folkets eldste sammen til rådsmøte med overprestene og de skriftlærde. Jesus ble ført fram for dem,
67. og de sa: «Er du Messias, så si det.» Men han svarte: «Selv om jeg sier det, vil dere ikke tro meg,
68. og om jeg spør, vil dere ikke svare.
69. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.»
70. Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.»
71. Da sa de: «Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.»