Lukas’ evangelium 22 NB

1. Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som blir kalt påske.

2. Og yppersteprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne få ryddet Jesus av veien. De fryktet nemlig for folket.

3. Da for Satan inn i Judas, med tilnavnet Iskariot, han som var en av de tolv.

4. Han gikk av sted og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvordan han skulle forråde Jesus til dem.

5. Da ble de glade, og de ble enige med ham om å gi ham penger.

6. Han godtok tilbudet, og søkte en anledning til å forråde ham til dem når ikke folkemengden var til stede.

7. Så kom den dagen i de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes.

8. Og han sendte Peter og Johannes av sted og sa: Gå og gjør i stand for oss, så vi kan ete påskelammet.

9. De sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?

10. Han svarte: Se, når dere kommer inn i byen, skal det møte dere en mann som bærer en krukke med vann. Følg ham til det huset hvor han går inn.

11. Og si til eieren av huset: Mesteren spør deg: Hvor er rommet der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine?

12. Han vil da vise dere en stor sal ovenpå, med alt utstyr. Der skal dere gjøre i stand.

13. De gikk da av sted, og fant det slik som han hadde sagt. Og de gjorde i stand påskelammet.

14. Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham.

15. Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider.

16. For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike.

17. Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere!

18. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.

19. Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg!

20. Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.

21. Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet.

22. For Menneskesønnen går nok bort, slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!

23. Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

24. Det ble også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst.

25. Da sa han til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som bruker makt over dem, kalles velgjørere.

26. Men slik er det ikke blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren.

27. For hvem er størst, han som ligger til bords eller tjeneren? Er det ikke han som ligger til bords? Men jeg er som en tjener blant dere.

28. Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser.

29. Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg,

30. for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

31. Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete.

32. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.

33. Men Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død!

34. Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.

35. Og han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung eller sekk eller sko, manglet dere da noe? De sa: Nei, ingen ting.

36. Han sa da til dem: Men nå skal den som har pung, ta den med, og sekk likeså, og den som ikke har sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et.

37. For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, dette som er skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er skrevet om meg, er til ende.

38. Da sa de: Herre, se her er to sverd. Men han svarte dem: Det er nok!

39. Og han gikk ut og dro til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte med ham.

40. Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.

41. Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt han på kne, ba

42. og sa: Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.

43. Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

44. Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.

45. Så sto han opp fra bønnen og kom til disiplene sine. Og han fant dem sovende av bedrøvelse.

46. Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse!

47. Mens han ennå talte, se, da kom det en stor flokk; og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Og han kom nær til Jesus for å kysse ham.

48. Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

49. Men da de som sto omkring ham, så hva som kom til å skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?

50. Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham.

51. Men Jesus svarte og sa: La dem gå så langt. Og han rørte ved øret og helbredet ham.

52. Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot ham: Dere har gått ut som mot en røver, med sverd og stokker.

53. Dag etter dag var jeg hos dere i templet, men da rakte dere ikke ut hendene for å gripe meg! Men dette er deres time og mørkets makt.

54. Da de nå hadde grepet ham, tok de ham med seg, og førte ham inn i yppersteprestens hus. Men Peter fulgte langt baketter.

55. De hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt der sammen. Og Peter satte seg blant dem.

56. En tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset. Hun stirret på ham, og sa: Også denne var med ham!

57. Men han nektet og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!

58. En kort stund etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke det!

59. Omkring en time senere var det en annen som forsikret: Sannelig, også denne var med ham! Han er jo en galileer.

60. Men Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.

61. Og Herren vendte seg og så på Peter. Da mintes Peter Herrens ord, det han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.

62. Og han gikk ut og gråt bittert.

63. Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet ham og slo ham.

64. De kastet et klede over ham og spurte ham og sa: Spå nå! Hvem var det som slo deg?

65. Også mange andre spottord sa de til ham.

66. Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen, både yppersteprestene og de skriftlærde. Og de førte ham fram i sitt rådsmøte,

67. og sa: Er du Messias, så si oss det. Men han sa til dem: Om jeg sier dere det, så vil dere slett ikke tro det.

68. Og om jeg ville spørre, ville dere på ingen måte svare meg eller la meg gå.

69. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd.

70. De sa da alle: Du er altså Guds Sønn? Han sa til dem: Dere sier det, jeg er det.

71. Da sa de: Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det fra hans munn.