Lukas’ evangelium 23 BGO

1. Da brøt hele forsamlingen opp og førte Ham til Pilatus.

2. De begynte å anklage Ham og sa: «Vi fant Denne som holdt på med å forderve folket. Han gir forbud mot å betale skatt til keiseren og sier at Han selv er Kristus, en Konge.»

3. Da spurte Pilatus Ham: «Er Du jødenes Konge?» Han svarte ham: «Du sier det.»

4. Så sa Pilatus til øversteprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos Denne Mannen.»

5. Men de ble enda mer påståelige og sa: «Han oppvigler folket ved å undervise over hele Judea. Han begynte i Galilea og er nå kommet til dette stedet.»

6. Da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om Denne Mannen var galileer.

7. Så snart han fikk vite at Han tilhørte Herodes’ myndighetsområde, sendte han Jesus til Herodes, som også var i Jerusalem på den tiden.

8. Da Herodes så Jesus, ble han svært glad. For han hadde i lang tid ønsket å få se Ham, for han hadde hørt mye om Ham og håpet å få se Ham gjøre et eller annet tegn.

9. Så spurte han Ham ut med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting.

10. Øversteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget Ham voldsomt.

11. Herodes og soldatene hans behandlet Ham da med forakt og spottet Ham. De kledde Ham i en praktfull kappe og sendte Ham tilbake til Pilatus.

12. Denne samme dagen ble Pilatus og Herodes venner med hverandre. Tidligere hadde det nemlig vært fiendskap mellom dem.

13. Da Pilatus hadde kalt sammen øversteprestene, rådsherrene og folket,

14. sa han til dem: «Dere har ført Denne Mannen til meg, som En som villeder folket. Og se, jeg har nå forhørt Ham i påhør av dere. Men jeg har ikke funnet noen skyld hos Dette Mennesket, slik dere har anklaget Ham for.

15. Heller ikke Herodes fant noen skyld, for jeg sendte dere tilbake til ham. Og se, Han har ikke gjort noe som fortjener døden.

16. Jeg vil derfor piske Ham og løslate Ham.»

17. For han måtte løslate én for dem i høytiden.

18. Alle ropte på én gang: «Bort med Dette Mennesket! Gi oss Barabbas fri!»

19. Barabbas var blitt kastet i fengsel for et opprør som hadde vært i byen, og for mord.

20. Fordi Pilatus ville gi Jesus fri, ropte han igjen ut til dem.

21. Men de ropte tilbake: «Korsfest Ham, korsfest Ham!»

22. Da sa han til dem for tredje gang: «Hvorfor – hva ondt har Han da gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos Ham. Derfor vil jeg refse Ham og la Ham slippe fri.»

23. Men de sto fast på sitt og krevde høylytt at Han skulle korsfestes. Og ropene fra disse menneskene og fra øversteprestene fikk overhånd.

24. Så felte Pilatus den dom at det skulle skje slik de ba om.

25. Han løslot den de ba om – han som var fengselet på grunn av opprør og mord. Men Jesus overga han til deres vilje.

26. Da de førte Ham bort, stanset de Simon fra Kyréne, en mann som kom ute fra marken. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus.

27. En stor folkemengde fulgte Ham, og det gjorde også noen kvinner som sørget og klaget over Ham.

28. Men Jesus snudde seg til dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over Meg, men gråt over dere selv og over deres barn!

29. For se, dager skal komme da dere skal si: ‘Salige er de ufruktbare, de morsliv som aldri har født, og de bryster som aldri har gitt die!’

30. Da skal de begynne å si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Dekk oss!’

31. For dersom de gjør slik med det grønne tre, hva vil da skje med det tørre?»

32. Det var også to andre, to forbrytere, som ble ført ut sammen med Jesus for å henrettes.

33. Da de var kommet til det stedet som kalles Golgata, korsfestet de Ham der. Forbryterne ble også korsfestet, den ene på Hans høyre side og den andre på Hans venstre side.

34. Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» De delte klærne Hans mellom seg og kastet lodd om dem.

35. Folket sto og så på. Men også rådsherrene som var sammen med dem, spottet og sa: «Han har frelst andre. La Ham nå frelse seg selv hvis Han er Kristus, Guds Utvalgte.»

36. Også soldatene spottet Ham og kom og tilbød Ham sur vin

37. og sa: «Hvis Du er jødenes Konge, så frels Deg selv.»

38. Over Ham var det også lagd en innskrift med greske, latinske og hebraiske bokstaver: dette er jødenes konge

39. En av forbryterne som hang der, spottet Jesus og sa: «Hvis Du er Kristus, så frels Deg selv og oss.»

40. Men den andre tok til motmæle, irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke engang Gud, når du ser at du er under den samme dom?

41. Vi er det med rette, for vi får den lønn vi fortjener for våre handlinger. Men Denne har ikke gjort noe galt.»

42. Så sa han til Jesus: «Herre, husk på meg når Du kommer i Ditt rike!»

43. Jesus svarte ham: «Sannelig sier Jeg deg: I dag skal du være med Meg i Paradis.»

44. Det var omkring den sjette time, da ble det mørke over hele jorden til den niende time.

45. Solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet på midten.

46. Etter at Jesus hadde ropt ut med høy stemme, sa Han: «Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd.» Da Han hadde sagt dette, utåndet Han.

47. Da offiseren så det som hadde hendt, æret han Gud og sa: «Sannelig, Dette Mennesket var rettferdig!»

48. Hele folkemengden som kom for å se dette synet, slo seg for brystet da de så det som hadde hendt, og vendte tilbake.

49. Men alle Hans bekjente og kvinnene som fulgte Ham fra Galilea, sto på avstand og så alt dette.

50. Og se, det var en mann som het Josef. Han satt i Rådet og var en god og rettferdig mann.

51. Han hadde ikke gitt sitt samtykke til det de hadde bestemt og det de hadde gjort. Han var fra Arimatea, en av jødenes byer, og han ventet også selv på Guds rike.

52. Denne mannen gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp.

53. Så tok han den ned, svøpte den i linklær og la den i en grav som var hogd ut i fjellet, der det aldri hadde ligget noen før.

54. Den dagen var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg.

55. Kvinnene som var kommet sammen med Ham fra Galilea, fulgte etter, og de la merke til graven og hvordan Hans kropp ble lagt der.

56. Så vendte de tilbake og gjorde i stand krydder og velduftende oljer. De hvilte på sabbaten slik budet sier.