Lukas’ evangelium 4 NB

1. Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen.

2. I førti dager ble han fristet av djevelen. I disse dagene spiste han ikke noe, og da de var til ende, ble han sulten.

3. Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne steinen at den skal bli til brød!

4. Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord.

5. Djevelen førte ham da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk.

6. Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikenes herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil.

7. Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt.

8. Men Jesus svarte og sa til ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.

9. Så førte han ham til Jerusalem og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sa til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra!

10. For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg,

11. og de skal bære deg på hendene for at du ikke skal støte din fot mot noen stein.

12. Men Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud!

13. Da djevelen hadde fullført hele fristelsen, gikk han bort fra ham inntil en laglig tid.

14. I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring.

15. Og han lærte i synagogene deres, og ble prist av alle.

16. Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem.

17. De ga ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet:

18. Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri,

19. for å forkynne et nådens år fra Herren.

20. Han lukket boken, ga den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde øynene sine festet på ham.

21. Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.

22. Alle ga ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra hans munn. Og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?

23. Da sa Jesus til dem: Dere vil sikkert si til meg dette ordspråket: Lege, leg deg selv! Alt dette som vi har hørt er skjedd i Kapernaum, gjør det også her på hjemstedet ditt!

24. Men han sa: Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted.

25. Sannelig sier jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias dager, den gang himmelen var lukket i tre år og seks måneder, da det ble stor hungersnød over hele landet.

26. Men ikke til noen av dem ble Elia sendt, bare til en enke i Sarepta i Sidons land.

27. Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisjas tid. Men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman.

28. Alle i synagogen ble fylt av harme da de hørte dette.

29. De reiste seg og drev ham ut av byen, og førte ham ut mot pynten av det fjellet som byen deres var bygd på, for å styrte ham utfor stupet.

30. Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort.

31. Han dro ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem der på sabbaten.

32. De var slått av undring over hans lære, for hans tale var med myndighet.

33. I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høy røst:

34. Å! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss! Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!

35. Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Den onde ånden kastet mannen ned midt iblant dem, og for så ut av ham uten å skade ham.

36. Da kom det forferdelse over dem alle, de samtalte med hverandre og sa: Hva er dette for et ord? Med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.

37. Og ryktet om ham kom ut til hvert sted i omegnen.

38. Han sto så opp og forlot synagogen, og han kom inn i Simons hus. Men Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham hjelpe henne.

39. Han trådte da til og sto over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks sto hun opp og tjente dem.

40. Men ved solnedgang kom alle med sine syke, som led av mange slags sykdommer, og de førte dem til ham. Og han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.

41. Også onde ånder for ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias.

42. Da det var blitt dag, gikk han ut og dro bort til et øde sted. Folket lette etter ham, og de kom til ham og holdt på ham for at han ikke skulle gå fra dem.

43. Men han sa til dem: Også i de andre byene må jeg forkynne evangeliet om Guds rike, for til det er jeg utsendt.

44. Og han forkynte i synagogene i Galilea.