Lukas’ evangelium 5 BGO

1. Det følgende hendte en gang folkemengden presset seg rundt Ham for å høre Guds Ord. Jesus sto ved Gennesaretsjøen.

2. Da så Han to båter som lå ved strandkanten. Fiskerne hadde forlatt dem og holdt på å skylle garnene sine.

3. Han gikk ut i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham om å legge litt ut fra land. Han satte seg og underviste folkemengden fra båten.

4. Da Han var ferdig med å tale, sa Han til Simon: «Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst!»

5. Simon svarte Ham: «Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men likevel, på Ditt ord vil jeg kaste ut garnet.»

6. Da de hadde gjort dette, fikk de så mye fisk at garnet deres holdt på å revne.

7. Så vinket de til lagskameratene sine i den andre båten for at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.

8. Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre!»

9. For både han og alle de som var med ham, ble grepet av frykt på grunn av fiskefangsten de hadde fått.

10. Det ble også Jakob og Johannes, Sebedeussønnene, som var på samme lag som Simon. Jesus sa til Simon: «Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.»

11. Da de hadde dratt båtene på land, forlot de alt og fulgte Ham.

12. Det skjedde mens Han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet. Da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, ba Ham inntrengende: «Herre, hvis Du vil, har Du kraft til å gjøre meg ren.»

13. Så rakte Han ut hånden, rørte ved ham og sa: «Jeg vil, bli renset!» Med det samme forlot spedalskheten ham.

14. Jesus påla ham at han ikke skulle fortelle det til noen: «Men gå og vis deg for presten, og bær fram et offer for din renselse, som et vitnesbyrd for dem, slik Moses har befalt.»

15. Ryktet om Ham bredte seg enda mer. Store folkemengder kom sammen for å høre, og for at Han skulle helbrede alle sykdommene deres.

16. Men Han trakk seg tilbake til ørkenområdene og ba.

17. En av dagene mens Han underviste, satt det noen fariseere og lovlærere som var kommet fra hver eneste by i Galilea, Judea og Jerusalem. Herrens kraft var der til å helbrede dem.

18. Se, da skjedde det at noen menn kom bærende med en lam mann på en båre, og de prøvde å få ham inn og legge ham foran Ham.

19. Da de ikke kunne finne ut hvordan de skulle få ham inn på grunn av folkemengden, gikk de opp på hustaket og firte både ham og båren ned mellom taksteinene, midt foran Jesus.

20. Da Han så deres tro, sa Han til ham: «Du menneske, dine synder er deg tilgitt.»

21. De skriftlærde og fariseerne begynte å snakke sammen og sa: «Hvem er Denne som taler slike spottende ord? Hvem kan tilgi synd uten Gud alene?»

22. Men Jesus, som kjente deres tanker, svarte dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerte?

23. Hva er lettest å si: ‘Dine synder er deg tilgitt’? eller å si: ‘Stå opp og gå’?

24. Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har autoritet på jorden til å tilgi synder» – så sa Han til den lamme: «Jeg sier deg, stå opp, ta båren din og gå hjem til ditt hus!»

25. Straks reiste han seg opp foran dem, tok opp det han hadde ligget på, og gikk hjem til sitt eget hus mens han priste Gud.

26. De var alle ute av seg av undring, priste Gud, ble fylt av frykt og sa: «Vi har sett forunderlige ting i dag!»

27. Etter dette gikk Han ut og så en toller som het Levi, sitte i tollboden, og Han sa til ham: «Følg Meg!»

28. Da forlot han alt, reiste seg og fulgte Ham.

29. Deretter holdt Levi et stort gjestebud for Ham i huset sitt. Det var et stort antall tollere og andre som satte seg ned sammen med dem.

30. Deres skriftlærde og fariseerne anklaget disiplene Hans og sa: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?»

31. Jesus svarte dem: «De som er friske, har ikke bruk for lege, men de som er syke.

32. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»

33. Så spurte de Ham: «Hvorfor faster og ber Johannes’ disipler så ofte, i likhet med fariseernes disipler, mens Dine både spiser og drikker?»

34. Han sa til dem: «Kan dere få brudgommens venner til å faste så lenge brudgommen er hos dem?

35. Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt bort fra dem. I de dager – da skal de faste.»

36. Så fortalte Han dem en lignelse: «Ingen tar en lapp fra et nytt klesplagg og setter den på et gammelt. Ellers vil det nye lage en rift, og lappen som ble tatt ut av det nye, vil heller ikke passe med det gamle.

37. Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. Ellers vil den nye vinen sprenge skinnsekkene og renne ut, og skinnsekkene blir ødelagt.

38. Ny vin må fylles i nye skinnsekker, så begge deler blir bevart.

39. Ingen som har drukket gammel vin, vil ha den nye like etterpå. For han sier: ‘Den gamle er best’ .»